Hvem velger granskerne? Presidentskapet, Eva Joly og kampen om kommisjonens uavhengighet

Vedtaket: Hva Stortinget faktisk bestemte

Den 17. mars 2026 vedtok Stortinget enstemmig to historiske vedtak basert på Innst. 160 S (2025-2026) fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen:

Kommisjonens mandat er ekstremt bredt. Den skal undersøke:

• Epstein-nettverkets koblinger til norske politikere, embetsmenn og tilskuddsmottakere
• Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet
• Norges kampanjer for toppstillinger i internasjonale organisasjoner
• Forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk
• Fordeling og bruk av bistandsmidler og tilskudd
• Kultur, praksis, styringsmekanismer og kontroll i utenrikstjenesten
• Tidsramme: Tilbake til Oslo-avtalen 1993 — 33 års undersøkelsesvindu

Kommisjonen kan vurdere lovbrudd inkludert menneskehandel, men skal ikke ta stilling til juridisk ansvar for enkeltpersoner. Selvinkrimineringsvern gjelder: tvungen vitneforklaring kan ikke brukes i straffeforfølgelse.

Kontrollpunktet: Hvem velger kommisjonen?

Alt hviler på ett organ: Stortingets presidentskap. De skal foreslå hvem som sitter i kommisjonen. Stortinget i plenum skal godkjenne — men i praksis er det presidentskapet som gjør utvalget. Her er sammensetningen:

Presidentskapet er delt 50/50: tre fra partier som har styrt UD (Ap+H), tre fra opposisjonen (FrP+SV). Stortingspresidenten Gharahkhani (Ap) har prosedyremessig makt over saksforberedelse og dagsorden. Ved stemmelikhet 3-3 er det presidenten som avgjør.

Dobbeltrollene

I seg selv er dette ikke ulovlig — det er vanlig at komitémedlemmer har presidentskapsplass. Men i en sak der hele poenget er uavhengig granskning av egne kolleger, reiser det spørsmål. Selnes representerer samme parti som tre av de sentrale personene i UD-saken: Thorbjørn Jagland, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide. Trellevik representerer partiet til Børge Brende og Ine Eriksen Søreide — som begge ledet UD i deler av den undersøkte perioden.

Arbeiderpartiets eksponering

For å forstå hvorfor presidentskapets sammensetning er kritisk, må man se hvem som faktisk skal granskes. Mandatet strekker seg fra 1993 til i dag. I denne perioden har følgende Ap-politikere ledet eller vært sentrale i utenrikstjenesten:

Arbeiderpartiet har hatt utenriksministeren i 22 av de 33 årene mandatet dekker. Gharahkhani leder prosessen med å velge hvem som skal undersøke hans eget partis nettverk. Ingen har reist habilitetsspørsmålet offentlig.

Eva Joly: Norges farligste kandidat

Eva Joly (82) er norsk-fransk og har den sjeldne kombinasjonen av kunnskap om norske strukturer og erfaring med å ta ned mektige europeiske nettverk. Som undersøkelsesdommer i Paris ledet hun Elf Aquitaine-saken — den største korrupsjonsetterforskningen i Europas historie på det tidspunktet: $504 millioner, 43 tiltalt, inkludert en sittende utenriksminister.

"Jeg ville likt veldig godt å delta i dette arbeidet. [...] Bare toppen av isfjellet. [...] Grupper i Norge med mye makt men lite tilsyn."

— Eva Joly, TV2, februar 2026

MDG har formelt foreslått Joly som leder. Hennes respons viser at hun allerede ser utover Epstein-saken til de systemiske problemene: tilskuddsbypass, svake kontrollmekanismer, og konsentrasjonen av makt i et lite diplomatisk nettverk.

Argumentene mot Joly — og hva de egentlig handler om

Kontrollkomiteens leder har fremmet to diskvalifiseringsargumenter:

Giske-anomalien: Intern Ap-friksjon

Et overraskende datapunkt fra voteringen 17. mars:

Giske — Ap-veteran, tidligere nestleder og mangeårig maktfigur — stemte altså for at kommisjonen må levere raskt. Det kan leses på flere måter: intern Ap-konflikt om UD-saken, personlig posisjonering, eller en genuin vurdering av at forsinkelse er farlig. Uavhengig av motivasjon signaliserer det at Ap ikke er monolittisk i denne saken.

Fraværsraten er verdt å merke seg. 41% av Stortinget var fraværende under voteringen om Norges viktigste granskningskommisjon. Var dette tilfeldig, eller kalkulert fravær for å unngå å stemme eksplisitt?

Stillheten: Fem dager uten svar

Fem dager er ikke nødvendigvis urimelig — en særlov må utarbeides, juridiske vurderinger må gjøres. Men fraværet av enhver kommunikasjon er bemerkelsesverdig. Presidentskapet har ikke annonsert når de vil komme tilbake til Stortinget. Det finnes ingen kjent tidsplan.

Det ingen spør om

Pulse har gjennomgått norsk medielandskap for dekning av kommisjonens oppnevningsprosess. Resultatet er oppsiktsvekkende:

Dette er klassisk Track 2-materiale: det viktigste i en nyhetssak er ofte det som ikke dekkes. Mens mediene diskuterer Eva Joly for eller mot, diskuterer ingen selve mekanismen som avgjør kommisjonens sammensetning.

Kontrollkomiteen: Habil bakgrunn bekreftet

Alle 14 medlemmer av Kontroll- og konstitusjonskomiteen er sjekket mot Brønnøysundregistrene og UD-nettverket:

Dette er den gode nyheten: Kontrollkomiteen som initierte granskningen ser ut til å ha ren bakgrunn. Problemet er at Kontrollkomiteen ikke velger kommisjonsmedlemmene — det gjør presidentskapet.

Hva skjer nå? Tre scenarier

Kryssreferanser

Denne etterforskningen henger tett sammen med Pulse sine pågående saker: