Sak 106005 vedtatt
Stortinget instruerte enstemmig Riksrevisjonen 28.04.2026 til å revidere statens eierstyring av Telenor i Myanmar. Tre strukturelle vendepunkter på seks dager.
28. april 2026 klokken 15.11. Sak nr. 9 på dagsorden 68. Stortinget treffer enstemmig vedtak: "Stortinget ber Riksrevisjonen revidere statens eierstyring i Telenor ASA i tilknytning til selskapets virksomhet i Myanmar." Saksordfører Per-Willy Amundsen (FrP) får komiteens innstilling støttet uten en eneste motstemme. Innst. 203 S (2025-2026) er ferdigbehandlet — første parlamentariske gransking av Telenor-Myanmar-saken er formelt vedtatt.
Selve vedtaket
"Stortinget ber Riksrevisjonen revidere statens eierstyring i Telenor ASA i tilknytning til selskapets virksomhet i Myanmar."
Innst. 203 S (2025-2026), votert enstemmig 28.04.2026Saksgangen: Innstilling avgitt 14.04.2026, debatt i sak nr. 9 torsdag 23.04.2026, votering tirsdag 28.04.2026. Komiteen vil fortsette behandlingen når Riksrevisjonens rapport foreligger og deretter avgi ny innstilling som avslutter kontrollsaken. Saksordfører er Per-Willy Amundsen (FrP), kontroll- og konstitusjonskomiteens leder.
Konvergensen — tre strukturelle vendepunkter på seks dager
Hva Riksrevisjonen får i mandat
Mandatet er bredt. Riksrevisjonen kan undersøke hele eierstyringskjeden — fra utenrikstjenestens dialog med Telenor i forkant av Myanmar-investeringen, gjennom Næringsdepartementets aktive eierrolle, til håndteringen av salget i 2021 da junta-tilknyttede aktører fikk kontroll over 18 millioner kunders metadata. Tidsspennet er ikke avgrenset i vedtaket.
Frankrike-avtalen — den parallelle tråden
Avtalen er ikke en JIT (Joint Investigation Team) i EU-rettslig forstand — Norge er ikke EU-medlem. Det er en bilateral, sannsynligvis bygget på Schengen Information System-rammeverket eller Eurojust-mediert MLA-avtale med real-time delingskomponent. Form er fortsatt ubekreftet i offentlige kilder. Hva som er klart: fransk strafferettslig myndighet etterforsker beslektet kompleks. Hvilken aktør i Frankrike som er motpart (PNF, Parquet de Paris, juge d'instruction) er ennå ikke navngitt offentlig.
Det fjerde sporet — Waage og arkivet
Strukturelt betyr Waage-sporet at Mona Juul ikke bare var passivt tilstede når dokumentene forsvant — hun ledet aktiv press mot uavhengige akademikere som forsøkte å rekonstruere arkivhullene. Riksrevisjonen kan kreve å få overlevert Waages dokumentasjon på presset, samt UDs interne korrespondanse fra møtet.
Nettverket bak vedtaket
Hva enstemmigheten betyr
Stortinget har 169 representanter. Et enstemmig vedtak betyr at samtlige tilstedeværende — Ap, Sp, FrP, Høyre, SV, Rødt, Venstre, KrF, MDG, Pasientfokus — stemte for å sende statens egen håndtering av Telenor-eierskapet til Riksrevisjonen. Dette skjer mens Ap sitter i regjering. Selv regjeringspartiet stemte for å granske egen forvaltning av eierskapet — under Stoltenberg, Solberg og nå Støre.
Dette er ikke et tverrpolitisk kompromiss. Det er et tverrpolitisk minimumskrav. Når Stortinget enstemmig krever uavhengig revisjon, betyr det at ingen parlamentarisk gruppe finner det forsvarlig å forsvare statens nåværende forklaring. Den norske staten har, gjennom Stortinget, formelt mistet eierskapet til sin egen narrativ om Telenor-Myanmar.
Kryssreferanser
Master-LEEF: Telenor-Myanmar-saken komplett (2013-2026) Konvergens: Sandvik i tre samtidige Kontrollkomite-spor Falsifisering: Prydz' tre påstander mot Vestres svar Bakgrunn: UDs egen anmeldelse av Telenor 2023Åpne spørsmål etter vedtaket
- Hvilken franske myndighet er Bender-avtalens motpart — PNF, Parquet de Paris, eller juge d'instruction?
- Hvor langt tilbake i tid vil Riksrevisjonen avgrense undersøkelsen — Telenors inntreden i 2014, oppstart 2015, salget 2021, eller hele perioden 2014-2022?
- Vil Riksrevisjonen kreve overlevert UDs interne korrespondanse fra Hilde Henriksen Waage-møtet på Mona Juuls kontor?
- Når får Stortinget Riksrevisjonens rapport — innen sesjonens utløp 2027, eller skyves dette til neste valgperiode?
- Hva er sammenhengen mellom Frankrike-avtalen og Riksrevisjonens mandat — vil den franske etterforskningen levere bevis som Riksrevisjonen kan bygge på?