PST-ressurssvikt under fire justisministre (2019-2024)
Riksrevisjonen: sterkt kritikkverdig — sin høyeste kritikkgrad — for politisk styring av PSTs ressurser. Frp, Høyre og Sp satt i justisdepartementet i kritikkperioden.
11. desember 2025 publiserte Riksrevisjonen Dokument 3:6 (2025-2026) — en 37 siders rapport om ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste. Konklusjonen i ugradert versjon retter Riksrevisjonens høyeste kritikkgrad, sterkt kritikkverdig, mot Justis- og beredskapsdepartementet — altså mot politisk nivå, ikke mot PST internt.
Den 6. mars 2026 holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpen høring i saken. Innkalt var fire justisministre med ansvar i og rett etter kritikkperioden: Jøran Kallmyr (Frp), Monica Mæland (H), Emilie Mehl (Sp) og sittende Astri Aas-Hansen (Sp). To av tre PST-sjefer fra perioden møtte (Benedicte Bjørnland og Beate Gangås); Hans Sverre Sjøvold var invitert, men kunne ikke møte.
Bredden i kritikken er det viktigste funnet: tre partier, to regjeringer, samme strukturelle svikt.
HØY KONFIDENS — alle nøkkelfakta er bekreftet mot primærkilder fra Riksrevisjonen, Stortinget og høringsreferat 06.03.2026.
Funn — hvem hadde ansvaret
Jøran Kallmyr
Justis- og innvandringsminister, Frp
Periode i kritikkvinduet: 2019-2020
Monica Mæland
Justis- og beredskapsminister, Høyre
Periode i kritikkvinduet: 2020-2021
Emilie Mehl
Justis- og beredskapsminister, Sp
Periode i kritikkvinduet: 2021-2024
Astri Aas-Hansen
Justis- og beredskapsminister, Sp (sittende)
Innkalt i sittende rolle — rapporten ble overlevert i hennes regjeringsperiode
Benedicte Bjørnland
PST-sjef juni 2012 - 31. mars 2019
Møtte til høringen 06.03.2026
Beate Gangås
PST-sjef fra 1. desember 2022
Møtte til høringen 06.03.2026
Hans Sverre Sjøvold
PST-sjef i mellomperioden
Invitert, kunne ikke møte 06.03.2026
Tidslinje
29.03.2019
Kallmyr (Frp) tiltrer som justis- og innvandringsminister
Etter Tor Mikkel Waras avgang i sakskomplekset rundt trusler mot Wara-familien. Solberg-regjeringen II.
24.01.2020
Mæland (H) overtar som justis- og beredskapsminister
Frp ut av regjering januar 2020. Mæland blir værende ut Solberg-perioden.
14.10.2021
Mehl (Sp) tiltrer ved regjeringsskifte til Støre
Ap-Sp-regjeringen. Mehl sitter i posten lengst i kritikkvinduet — drøyt to år.
11.12.2025
Riksrevisjonens Dokument 3:6 (2025-2026) overleveres
37 sider ugradert versjon. Tittel: «Ressursbruk og effektivitet i PST». Justisdepartementet får sterkt kritikkverdig — Riksrevisjonens høyeste nivå.
06.03.2026
Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen
Innkalt og møter: Kallmyr, Mæland, Mehl, Aas-Hansen, samt PST-sjefene Bjørnland og Gangås. Sjøvold meldt forfall.
Evidens — det primærkildene faktisk sier
VERIFISERT
Riksrevisjonen retter sterkt kritikkverdig mot Justis- og beredskapsdepartementet for ressursbruk og effektivitet i PST.
Dokument 3:6 (2025-2026), 37 sider, ugradert versjon, publisert 11.12.2025. «Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonens høyeste kritikkgrad og rettes mot politisk nivå (departementet), ikke mot PST-etaten internt.
stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/2025-2026/dok3-202526/dok3-202526-006/ — riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/ressursbruk-og-effektivitet-i-pst/
VERIFISERT
Stortinget hadde åpen høring 06.03.2026 med fire justisministre fra tre partier.
Møtelederen konstaterte at innkalt og møtte: Jøran Kallmyr (Frp), Monica Mæland (H), Emilie Mehl (Sp), Astri Aas-Hansen (Sp). Frp, H og Sp dekker både Solberg- og Støre-regjeringen i kritikkperioden 2019-2024.
stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Horinger/2025-2026/refh-202526-03-06/?all=true
VERIFISERT
Tre PST-sjefer fra perioden ble dekket: Bjørnland (-31.03.2019), Sjøvold (mellomperiode), Gangås (fra 01.12.2022).
Bjørnland og Gangås møtte fysisk. Sjøvold var invitert men meldt forfall. Etatslederne dekker hele kritikkvinduet 2019-2024.
Høringsreferat 06.03.2026, åpen del
UNDER UTVIKLING
Den konkrete fordelingen av kritikk mellom ministrene er ikke offentlig i ugradert versjon.
Den ugraderte rapporten retter kritikken mot departementet som institusjon over en seksårsperiode. Stortingets behandling avgjør hvilke konsekvenser den enkelte minister og PST-leder får. Innstilling og plenumsbehandling pågår.
Stortingets sakssideoppfølging — Dokument 3:6 (2025-2026)
Mønster — tre partier, samme svikt
Det er fristende å lese en Riksrevisjonsrapport partipolitisk. Det er ikke mulig her. Kritikkperioden 2019-2024 spenner over to regjeringer (Solberg, Støre) og tre partier i justisstolen (Frp, H, Sp). Samme strukturelle svakhet vedvarte gjennom alle skiftene.
Dette plasserer saken i kategorien strukturell tverrpolitisk svikt — der pengene, prioriteringene og styringsdialogen med PST har sviktet uavhengig av hvem som tok over kontorpulten. Det er nettopp denne typen sak Riksrevisjonens høyeste kritikknivå er ment å fange opp: ikke enkeltvedtak, men systemfeil som ingen regjering korrigerte.
Solberg II (Frp justis)
→
Solberg II/III (H justis)
→
Støre (Sp justis)
→
Samme svikt i PST-ressursstyring
Åpne spørsmål
Spørsmål som komiteen og pressen bør forfølge
- Hvilke konkrete varsler kom fra PST om ressursmangel under hver av de fire ministrene? Statsbudsjettforhandlinger 2019-2024 er åpent kildemateriale.
- Hvordan fordeler Riksrevisjonens sterkt kritikkverdig-vurdering seg mellom bevilgning, styringssignaler og oppfølging?
- Hvorfor lyktes ingen av de tre regjeringsbærende partiene i justissektoren å rette opp svikten?
- Hva er status for graderte deler av rapporten — hva er det Stortinget får se, og hva ser kun komiteen?
- Hvilke korrigerende tiltak har Aas-Hansen iverksatt siden rapporten ble overlevert 11.12.2025?
Kilder
PDF
Stortinget · 11.12.2025 · 37 sider ugradert versjon · Primærkilde
RAP
riksrevisjonen.no · Ugradert versjon · Primærkilde
REF
Stortinget · Åpen del · Primærkilde for navngitte deltakere
PRE
politiforum.no · 05.03.2026 · Fagsekundærkilde
PRE
document.no · 06.03.2026 · Sekundærkilde
Metode: Saken er bygget kun på primærkilder fra Stortinget og Riksrevisjonen pluss bransje- og nyhetssekundærkilder. Ministerlisten og PST-ledere er hentet direkte fra åpen del av høringsreferatet 06.03.2026. Periodisering av ministrene følger regjeringskronologien fra Statsministerens kontor. Ingen anonyme kilder. Ingen pgvector-snippets brukt som bevis — kun navngitte dokumenter.