24 millioner «skulle ikke vært gitt»
Kilde: VG — «UD gransker bistandsprofitørene», desember 2016
BAKGRUNN — KARRIERELØP SOM BYGGET NETTVERKET
Da Njål Høstmælingen i 2008 stiftet ILPI sammen med Gro Nystuen og Kjetil Tronvoll, kom han ikke utenfra. Han hadde allerede tilbrakt to tiår som konsulent for Utenriksdepartementet — en periode der han bygget det nettverket av relasjoner, kunnskap om tilskuddssystemer og personlige kontakter som skulle gjøre ILPI til en av norsk bistands mest lønnsomme konstruksjoner.
Tjue år er lang tid. Det er lang nok tid til å vite nøyaktig hvilke budsjettlinjer som finnes, hvilke saksbehandlere som godkjenner hva, og hvordan man formulerer en søknad som treffer Post 118.73 — den budsjettposten der UD kan tildele midler som «tilskudd» uten å gå veien om offentlig anbud. Det er lang nok tid til å kjenne alle i systemet.
Tre UD-insidere starter selskap sammen
Alle tre ILPI-grunnleggerne hadde lange UD-relasjoner før de startet firmaet:
| Navn | UD-bakgrunn | Posisjon etter ILPI |
|---|---|---|
| Njål Høstmælingen | Konsulent for UD i ~20 år (~1990–2008) | Leder, Konstitusjonell avdeling, Stortinget |
| Gro Nystuen | Ansatt i UD 1991–2005, inkl. juridisk avdeling | Ass. direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) |
| Kjetil Tronvoll | Konsulent for UD siden 1995, Etiopia/Eritrea-ekspert | Prorektor, Oslo Nye Høyskole |
Betydningen av dette karrieremønsteret kan ikke overvurderes. Når tre personer med til sammen over 40 års UD-erfaring starter et konsulentselskap som skal selge tjenester tilbake til UD, er det ikke entrepreneurskap — det er nettverkskapitalisering. Kunnskapen om hvem som sitter hvor, hvilke temaer som har politisk prioritet, og hvordan tilskuddssystemet fungerer, er selve forretningsmodellen.
Kontekst: Post 118.73 — mekanismen
For å forstå hvorfor UD-erfaring var så verdifull, må man forstå budsjettposten som muliggjorde alt: Statsbudsjettets Kap. 118, post 73 — «Internasjonale organisasjoner og tiltak». Midler klassifisert som «tilskudd» under denne posten er unntatt fra anskaffelsesloven. Det betyr: ingen offentlig utlysning, ingen konkurranse, ingen prissammenligning. UD velger mottaker direkte.
Høstmælingen kjente dette systemet fra innsiden. Han hadde jobbet med det i 20 år. Da han startet ILPI, visste han nøyaktig hvilke dører han skulle banke på — og hvem som ville åpne.
Hvilke spesifikke UD-oppdrag hadde Høstmælingen i perioden 1990–2008? Vi vet at han var konsulent i 20 år, men offentlig tilgjengelige kilder spesifiserer ikke hvilke prosjekter, avdelinger eller budsjettlinjer han jobbet med. Dersom hans konsulentarbeid berørte nettopp de tilskuddsmekanismene som ILPI senere utnyttet, forsterkes graden av insider-fordel ytterligere. En eInnsyn-forespørsel til UD om kontrakter med Høstmælingen før 2008 ville klargjøre dette.
Det er denne 20-årige bakgrunnen som gjør alt som skjedde etterpå mulig. Uten nettverket i UD, uten kjennskapet til tilskuddssystemet, uten relasjonene til saksbehandlerne — ville ILPI vært et vanlig konsulentselskap som måtte konkurrere om oppdrag på lik linje med alle andre. I stedet ble det et selskap som på åtte år hentet ut 152 millioner kroner fra bistandsbudsjettet, der 63,4 millioner kom som tilskudd uten anbud.
Perioden 1990–2008 er ikke bare biografisk bakgrunn. Den er forutsetningen for hele ILPI-konstruksjonen — og dermed for habilitetsproblemet som tvang Stortinget til å fjerne sin egen juridiske rådgiver midt i Norges største granskingsprosess.
FINANSIELL KARTLEGGING · ILPI 2009–2016 · PRIMÆRKILDER: VG, UD INTERNKONTROLL
Inntektsvekst: 865 % på seks år
| År | Inntekter | Kilde |
| 2009 | 5,7 M | Brønnøysund / VG |
| 2012 | ~25 M | VG estimat |
| 2015 | 49,3 M | Brønnøysund / VG |
| 2016 | Avvikling påbegynt | Brønnøysund |
24 millioner «skulle ikke vært gitt»
Kilde: VG — «UD gransker bistandsprofitørene», desember 2016
Personlig uttak: 2,84 millioner (2015)
Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», oktober 2016
Datterselskaps-konstruksjonen: 13M+ kanalisert via non-profit-skal
Kilde: VG — ILPI-datterselskap
Post 118.73 — Mekanismen bak tilskuddsomgåelsen
Mønsteret: Fire saker, én metode
| Org | Beløp | Status |
| IPI (Rød-Larsen) | 130M+ | Siktet |
| Rhipto (Nellemann) | 47M | Dømt 5 år |
| HD Centre (Eide) | 1 mrd+ | Under gransking |
| ILPI (Høstmælingen) | 152M | Avviklet 2017 |
BRØNNØYSUNDREGISTRENE · VG · REGJERINGEN.NO
Hva skjedde med restmidlene?
Status: Åpent spørsmål — ikke besvart i tilgjengelige kilder
| Person | Rolle i ILPI | Etter avviklingen |
|---|---|---|
| Njål Høstmælingen | Medeier, daglig leder | Leder, Konstitusjonell avdeling, Stortinget |
| Gro Nystuen | Medeier, medstifter | Assisterende direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) |
| Kjetil Tronvoll | Medeier, medstifter | Prorektor, Oslo Nye Høyskole |
Kontekst: ILPIs plass i det større mønsteret
| Selskap | Beløp (NOK) | Status |
|---|---|---|
| HD Centre (Eide) | 1 000M+ | Under gransking |
| ILPI (Høstmælingen) | 152M | Avviklet 2017 |
| IPI (Rød-Larsen) | 130M+ | Under etterforskning |
| Rhipto (Nellemann) | 47M | Dom: 5 års fengsel |
Åpne spørsmål — avviklingen
SEKSJON 5 — DOBBEL INHABILITET I STORTINGETS KONTROLLFUNKSJON
I januar 2026 startet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité det som skulle bli den mest omfattende granskingen av norsk utenriksforvaltning noensinne. Komiteen hadde bedt om en uavhengig granskingskommisjon med særlov og politimyndighet — mandatet skulle strekke seg tilbake til Oslo-avtalene i 1993. De to personene som i kraft av sine stillinger automatisk ble involvert i det juridiske forarbeidet, var leder for Konstitusjonell avdeling Njål Høstmælingen og leder for Komitéseksjonen Flemming Gade Kjerschow.
Begge hadde bindinger til det som skulle granskes. Begge ble fjernet.
Beslutningen ble ifølge Kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H) tatt «på administrativt nivå» rundt 10. februar 2026 — omtrent én uke før saken ble offentlig kjent gjennom NRK, TV2, VG og Aftenposten 17. februar. Stortingets direktør Marianne Andreassen bekreftet at begge «frivillig fratrådte» arbeidet med granskingssaken. Formuleringen «frivillig» ble senere bestridt av flere komitémedlemmer som påpekte at alternativet var formell inhabilitetserklæring.
Høstmælingens inhabilitet
Som medeier og daglig leder i ILPI mottok Høstmælingen personlig 2,84 millioner kroner i lønn og utbytte bare i 2015 — fra et selskap som hentet 152 millioner fra bistandsbudsjettet, hvorav 63 millioner uten anbud. UDs egen gransking i desember 2016 konkluderte at minst 24 millioner «ikke skulle vært gitt». Høstmælingen ledet avdelingen som skal designe mandatet for kommisjonen som skal granske nettopp denne typen tilskuddspraksis.
Kjerschows inhabilitet
Flemming Gade Kjerschow var leder for Komitéseksjonen — den administrative støttefunksjonen som betjener alle Stortingets faste komiteer, inkludert Kontrollkomiteen. Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som nå er siktet for grov korrupsjon i forbindelse med mottak av verdier fra Jeffrey Epstein via mellommenn. Kjerschows rådgiverrolle for Jagland — tidspunkt og omfang ikke nærmere spesifisert offentlig — gjorde ham inhabil i en gransking der Jagland er blant de sentrale personene.
Kilder: Adressa/NTB 17.02.2026 · Aftenposten 17.02.2026
At begge de to mest sentrale administrative lederne i Stortingets kontrollapparat hadde bindinger til sakskomplekset, reiser et spørsmål som går langt utover de to personene: Hvor bredt er UD-nettverkets forankring i Stortingets administrasjon?
Konstitusjonell avdeling har to kjerneoppgaver i en granskingssak: utforme mandatets juridiske rammer og bistå i den praktiske oppfølgingen av kommisjonsarbeidet. At lederen for denne avdelingen selv hadde mottatt millioner fra systemet som skal granskes — og at dette tilsynelatende ikke var fanget opp ved ansettelsen — peker mot et dypere problem. UD-nettverket er så bredt at det er vanskelig å finne personer i utenrikspolitiske kontrollposisjoner som ikke har bindinger.
Verifisert: To av to ledere fjernet
Samstemmig dekning fra NRK, TV2, VG, Aftenposten og Adressa 17. februar 2026 bekrefter at både Høstmælingen og Kjerschow ble tatt av granskingsarbeidet. Peter Frølich (H) beskrev beslutningen som tatt «på administrativt nivå». Stortingsdirektør Marianne Andreassen bekreftet fratredelsen. Ingen av de to har kommentert saken offentlig.
Kilder: NRK · TV2 · VG · Aftenposten
Kontrollkomiteen innledet arbeidet med UD/Epstein-saken i januar 2026. Høstmælingen ble ikke fjernet før rundt 10. februar — anslagsvis tre til fire uker senere. I dette vinduet var han i posisjon til å påvirke de tidlige juridiske vurderingene: mandatets omfang, kommisjonens myndighetsgrunnlag, lovhjemler for tilgang til taushetsbelagt materiale, og spørsmålet om kommisjonen skulle ha politimyndighet eller ikke.
Disse innledende vurderingene er avgjørende for kommisjonens slagkraft. Et mandat som er for smalt, en lovhjemmel som er for svak, eller en myndighet som ikke inkluderer tilgang til taushetsbelagt materiale kan begrense hele granskingen — uten at det nødvendigvis er synlig for politikerne som stemmer over vedtaket.
Åpent spørsmål: Kontaminert rådgivning?
Hvor mange juridiske notater, mandatutkast og rådgivningsdokumenter produserte Høstmælingen mellom januar og 10. februar 2026? Ble disse dokumentene gjennomgått av andre etter at han ble erklært inhabil? Stortingets administrasjon har ikke offentliggjort informasjon om dette. Det er heller ikke kjent om noen av Høstmælingens vurderinger fra dette vinduet ble videreført i det endelige mandatforslaget som ble presentert 17. mars.
Status: Ubesvart. Ingen offentlig informasjon tilgjengelig per mars 2026.
| Person | Stilling | Binding | Fjernet |
|---|---|---|---|
| Njål Høstmælingen | Leder, Konstitusjonell avdeling | Medeier ILPI (152M fra UD, 63M uten anbud) | ~10. feb 2026 |
| Flemming Gade Kjerschow | Leder, Komitéseksjonen | Tidl. rådgiver for Jagland (siktet: grov korrupsjon) | ~10. feb 2026 |
Kontrollkomiteens nestleder Per-Willy Amundsen (FrP) uttalte til NRK at det var «klokt at dette ble ryddet opp i», men la til at «det burde vært fanget opp mye tidligere — helst før disse personene ble satt til å jobbe med saken overhodet». Daværende komitéleder Frølich understreket at det ikke forelå mistanke om at noen av de to hadde forsøkt å påvirke granskingsarbeidet i en bestemt retning, men at «habilitetsreglene er der for å unngå enhver tvil».
Spørsmålet om hvem som erstattet de to — og om etterfølgerne ble screenet for tilsvarende bindinger — er per mars 2026 ikke besvart offentlig.
17. FEBRUAR 2026 — FIRE REDAKSJONER PUBLISERER SAMTIDIG
Bekreftet: Fire redaksjoner publiserte samme dag
Høstmælingen — ILPI-bindingen
BINDING: FINANSIELL + PROFESJONELL
Kjerschow — Jagland-bindingen
BINDING: PROFESJONELL + PERSONLIG
Ubesvart: Hva skjedde mellom januar og 10. februar?
Kilde: Peter Frølich (H) til NRK, 17.02.2026
— Per-Willy Amundsen (FrP), om behovet for uavhengig granskingskommisjon, Stortinget 17. mars 2026
Åpent spørsmål: Ansettelsesprosessen
STATUS: UBESVART
Medienes dekning vs. det usynlige mønsteret
| Redaksjon | Vinkel | Utelatt |
|---|---|---|
| NRK | Inhabilitet. Administrativ beslutning. | ILPI-beløp, tilskuddsmønster |
| TV2 | Epstein-koblingen, politisk reaksjon | Ansettelsesprosess, ILPI-detaljer |
| VG | Bistandsprofitør-kobling (egen sak fra 2016) | Systemisk mønster med IPI, Rhipto, HD Centre |
| Aftenposten | Politisk analyse, konsekvenser | Dobbel inhabilitet som systemisk problem |
17. MARS 2026 — STORTINGET
Fem uker etter at Høstmælingen og Kjerschow ble fjernet fra granskingsarbeidet, stemte et enstemmig Storting for å opprette en granskningskommisjon med særlov — politilignende fullmakter, uhindret tilgang forbi taushetsplikt, og et mandat som strekker seg helt tilbake til Oslo-avtalene i 1993. Det er den mest vidtrekkende parlamentariske granskingen i moderne norsk historie.
Konteksten er avgjørende: Vedtaket kom etter at Stortingets egen kontrolladministrasjon hadde vist seg å være gjennomhullet av interessekonflikter. To av de mest sentrale støttefunksjonene for Kontrollkomiteen — mannen som skal designe mandater, og mannen som skal koordinere komitéarbeidet — hadde begge bindinger til det som granskes. Kommisjonen ble dermed ikke bare et svar på UD-skandalen. Den ble et svar på at Stortingets eget kontrollapparat ikke kunne kontrollere seg selv.
Kommisjonens fullmakter
Alle partier stemte for opprettelsen av granskningskommisjonen 17. mars 2026. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) bekreftet at presidentskapet skal foreslå mandat, navn og sammensetning. Vedtaket omfatter utarbeidelse av særlov som gir kommisjonen etterforskningshjemler utover ordinær forvaltningslovgivning.
Kilde: stortinget.no — debattreferat 17. mars 2026 · NRK 17.03.2026
Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte fra talerstolen: «Et samlet storting reagerer sterkt. Det gjør jeg også.» Samtidig advarte han mot å «mistenkeliggjøre» hele utenrikstjenesten. En formulering flere opposisjonspolitikere tolket som et forsøk på å begrense kommisjonens rekkevidde. Christian Tybring-Gjedde (FrP) og Peter Christian Frølich (H) etterspurte eksplisitt at kommisjonen ikke skal begrenses av departemental lojalitet.
Flere partier fremhevet eksplisitt at kommisjonsmedlemmene ikke kan ha partitilknytning eller bindinger til de miljøene som granskes. KrFs Mahmoud Farahmand Sayed sa fra talerstolen at medlemmene «ikke skal ha noen form for partitilhørighet eller koblinger til de undersøkte miljøene». MDGs Rasmus Hansson la til at «maktpersoner som misbrukte sine roller skal stilles til ansvar». Kravet var et direkte svar på Høstmælingen-skandalen — beviset på hva som skjer når personer med bindinger havner i kontrollposisjoner.
Kilde: Stortingets debattreferat 17.03.2026 · NRK 17.03.2026
Debatten avslørte en tydelig spenning mellom regjeringen og opposisjonen. Mens Støre talte varmt om utenrikstjenestens «dedikerte medarbeidere» og advarte mot «mistenkeliggjøring», svarte FrPs Per-Willy Amundsen kontant:
«Ingen skal beskyttes. Verken i departementet, i organisasjonene, eller blant politikerne som har hatt ansvar.»
— Per-Willy Amundsen (FrP), leder av Kontrollkomiteen, 17. mars 2026
Høyres Trellevik understreket den brede politiske enigheten: «Det er bred politisk enighet om en grundig granskning.» Men enigheten dekker over et ubesvart spørsmål: Sammensetningen.
Åpent spørsmål: Kommisjonssammensetning
Per 24. mars 2026 — syv dager etter vedtaket — er kommisjonssammensetningen fortsatt ikke offentliggjort. Stortingets presidentskap (Gharahkhani, Wold, Selnes, Trellevik, Stordalen, Fiskaa) skal foreslå mandat, navn og sammensetning, samt utarbeide særloven.
Eva Joly har vært nevnt som kandidat, men FrPs Amundsen mener hennes tidligere ansettelse i Norad og oppføring på MDGs stortingsliste diskvalifiserer henne. MDGs Stuestøl svarer at hun «aldri har vært aktiv politiker». Ingen andre kandidater er offentlig navngitt.
Høstmælingen-saken demonstrerer nøyaktig hvorfor sammensetningen er kritisk. UD har finansiert 54+ organisasjoner uten konkurranse — et nettverk som berører hundrevis av styremedlemmer, rådgivere og ansatte i det norske bistandsmiljøet. Hvis kommisjonsmedlemmene har bindinger til noen av disse organisasjonene, er kommisjonen kompromittert fra dag én. Det er ikke en teoretisk risiko. Det er nøyaktig det som skjedde med Stortingets egen kontrolladministrasjon.
Kilde: Altinget 14.03.2026 · stortinget.no — presidentskapet
Fra Høstmælingen til særlov — årsaksrekken
Dobbeltinhabilitet i Stortingets kontrolladministrasjon (Høstmælingen + Kjerschow) → tap av tillit til intern kontroll → krav om ekstern, uavhengig kommisjon → vedtak om særlov med politilignende fullmakter → krav om medlemmer uten nettverksbindinger. Høstmælingen-skandalen var ikke bare en habilitetssak. Den var utløsende årsak til at kommisjonen fikk så vidtrekkende fullmakter. Hvis Stortingets eget apparat ikke kunne unngå interessekonflikter, måtte noe sterkere til.
TIDSLINJE-PUNKT 5 — AVSLØRINGEN SOM BURDE HA STOPPET KARRIEREN
Den 12. desember 2016 publiserte VG den første artikkelen i serien «Bistandsprofitørene». Avsløringen rammet ILPI og Høstmælingen direkte: Et privat konsulentselskap der tre medeiere hadde hentet ut 7,6 millioner kroner i utbytte over tre år — finansiert nesten utelukkende av norske skattebetalere via bistandsbudsjettet. VGs graving viste at ILPI hadde vokst fra 5,7 millioner i inntekter (2009) til 49,3 millioner (2015) — en økning på 865 prosent — uten at noen i UD stilte spørsmål ved verken veksten, avhengigheten eller utbyttene.
Det mest alvorlige funnet var datterselskaps-konstruksjonen. ILPI hadde opprettet det ideelle datterselskapet «ILPI Research and Outreach» — en non-profit-organisasjon som kunne søke offentlige tilskudd forbeholdt ideelle aktører. Datterselskapet solgte deretter tjenester tilbake til morselskapet ILPI for over 13 millioner kroner på to år. Effekten var at offentlige midler ment for ideell virksomhet ble kanalisert tilbake til et kommersielt selskap med privat utbytte. En pengemaskin forkledt som veldedighet.
ILPI opprettet datterselskapet «ILPI Research and Outreach» som ideell organisasjon. Datterselskapet søkte og mottok offentlige tilskudd forbeholdt ideelle aktører, og solgte deretter tjenester tilbake til morselskapet ILPI (kommersielt AS) for over 13 millioner kroner på to år. Tre private eiere hentet ut 7,6 millioner i utbytte.
Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», desember 2016
Utenriksdepartementets internkontrollenhet gjennomgikk ILPIs tilskuddsavtaler etter VGs avsløringer. Konklusjonen var at et tilskudd på 24 millioner kroner — gitt i 2011 for arbeid med kjernevåpenavtalen — «skulle ikke vært gitt» i den formen det ble gitt. Kontrollavdelingen påpekte «svakheter i rutiner og kontroll», men konkluderte med at det ikke forelå «forskjellsbehandling». Utenriksminister Børge Brende beordret full gjennomgang og nye rutiner.
Kilde: VG — UDs interne gransking, desember 2016 · Utenriksdepartementet
VG avdekket også den bredere strukturen: 81 prosent av ILPIs inntekter kom fra det norske bistandsbudsjettet. Selskapet var i praksis en statsfinansiert virksomhet som opererte som privat konsulentfirma. Til sammenligning: De fleste offentlig finansierte forskningsinstitutter som Fafo eller CMI har stiftelses-struktur — uten privat utbytte. ILPI valgte bevisst AS-formen, som tillot eierne å hente ut overskuddet personlig.
Avsløringene førte til at UD innførte nye rutiner for tilskuddsforvaltning og utenriksminister Brende offentlig tok avstand fra praksisen. Men det ble ikke innledet straffesak, tilbakebetalingskrav eller formelt tilsyn mot ILPI eller dets eiere. Selskapet ble avviklet 30. juni 2017 — seks måneder etter VGs avsløringer. Ingen personlige konsekvenser fulgte for Høstmælingen, Nystuen eller Tronvoll. Sammenlign med Rhipto-saken (Christian Nellemann), der tilsvarende praksis ga fem års fengsel.
Kilde: Brønnøysundregistrene — ILPI oppløst 30.06.2017 · VG — utbytte-oversikt
Det er her tidslinjen blir avgjørende. ILPI ble avviklet i juni 2017. Kort tid etter dukker Høstmælingen opp som leder for Stortingets konstitusjonelle avdeling — den avdelingen som blant annet bistår Kontrollkomiteen med juridisk rådgivning og mandatutforming for granskingskommisjoner. Spørsmålet som ingen har stilt offentlig: Var VG-avsløringene kjent da Stortinget ansatte ham? Og hvis ja — hvorfor ble han likevel ansett som egnet til å lede avdelingen som kontrollerer UD?
Stortingets administrasjon har ikke offentliggjort detaljene rundt ansettelsen av Høstmælingen som leder for Konstitusjonell avdeling. Sentrale spørsmål: Ble stillingen utlyst offentlig? Hvor mange søkere var det? Var ILPI-historikken og VGs avsløringer tema i ansettelsesprosessen? Hvem i Stortingets administrasjon innstilte ham? Nøyaktig ansettelsesdato er ikke bekreftet, men må ligge etter 30. juni 2017 (ILPIs avviklingsdato).
Status: Ikke besvart av Stortingets administrasjon per mars 2026
| Tall | Beløp | Kilde |
|---|---|---|
| Totalt fra UD/Norad (2009-2016) | 152 000 000 NOK | VG 2016 |
| Tilskudd uten anbud | 63 400 000 NOK | VG 2016 |
| Tilskudd UD innrømmet «ikke skulle gitt» | 24 000 000 NOK | UD internkontroll |
| Utbytte til 3 eiere (3 år) | 7 600 000 NOK | VG 2016 |
| Høstmælingens uttak (2015 alene) | 2 840 000 NOK | VG 2016 |
| Datterselskaps-transaksjoner (2 år) | 13 000 000+ NOK | VG 2016 |
| Andel inntekter fra bistand | 81 % | VG 2016 |
Etter VGs avsløringer ble ILPI det fjerde dokumenterte eksempelet i det mønsteret Kontrollkomiteen nå gransker: UD-finansierte organisasjoner der insidere henter ut millioner gjennom tilskudd uten konkurranse. De tre andre — IPI/Rød-Larsen (130M+), Rhipto/Nellemann (47M, 5 års fengsel) og HD Centre/Eide (1B+) — følger identisk mønster. Forskjellen: Nellemann fikk fengsel. Høstmælingen fikk jobb på Stortinget.
PERSONLIG BERIKELSE FRA BISTANDSBUDSJETTET · 2013–2015
ILPI var et aksjeselskap med tre eiere: Njål Høstmælingen, Gro Nystuen og Kjetil Tronvoll. Selskapet som hentet 81 prosent av inntektene fra bistandsbudsjettet — der 63,4 millioner kom uten anbud — betalte ut 7,6 millioner kroner i utbytte til disse tre personene over en treårsperiode. Pengene kom fra norske skattebetalere, kanalisert gjennom UDs tilskuddsordninger, forbi konkurranseregelverket, og rett ned i private lommer.
Utbyttet kom i tillegg til lønn. I toppåret 2015 tok Høstmælingen ut 1,74 millioner i lønn og 1,10 millioner i utbytte — totalt 2,84 millioner kroner fra et selskap der staten var tilnærmet eneste kunde. For et konsulentfirma med 15–20 ansatte og omsetning på 49,3 millioner er dette ikke urimelig lønn isolert sett. Men konteksten endrer bildet fullstendig: pengene kom fra bistandsbudsjettet, uten reell konkurranse, til et selskap startet av en mann som hadde brukt 20 år på å bygge nettverk innenfor det samme systemet som tildelte midlene.
| Eier | Rolle i ILPI | Bakgrunn |
|---|---|---|
| Njål Høstmælingen | Daglig leder / medeier | UD-konsulent i 20 år |
| Gro Nystuen | Medeier / partner | Tidl. ansatt UD (1991–2005), nå ass.dir NIM |
| Kjetil Tronvoll | Medeier / partner | UD-konsulent siden 1995, nå prorektor Oslo Ny Høyskole |
Kilde: VG — Bistandsprofitørene (2016), Brønnøysundregistrene
Mønsteret: Alle tre eierne var UD-insidere
Høstmælingen konsulterte for UD i 20 år. Nystuen var ansatt i UD fra 1991 til 2005. Tronvoll har vært konsulent for UD siden 1995. De tre grunnla ILPI i 2008 — og fra dag én var UD deres primærkunde. Nettverket de hadde bygget opp som UD-ansatte ble den direkte forutsetningen for kontraktene de fikk fra UD. Utbyttet på 7,6 millioner er sluttresultatet av denne konverteringen: offentlig tillit og innsidekunnskap omgjort til privat formue.
1,74M
Lønn
1,10M
Utbytte
2,84M
Totalt personlig uttak
ILPIs samlede inntekter i 2015: 49,3 millioner kroner. Av dette kom anslagsvis 40 millioner fra bistandsbudsjettet. Høstmælingens personlige uttak utgjorde 5,8 prosent av totalomsetningen — fra et selskap der skattebetalerne sto for fire femtedeler av inntektene.
ILPI opprettet datterselskapet ILPI Research and Outreach som en ideell organisasjon. Formålet: søke offentlige tilskudd forbeholdt non-profit-aktører. Datterselskapet solgte deretter konsulenttjenester tilbake til morselskapet ILPI — et kommersielt aksjeselskap med private eiere — for over 13 millioner kroner over to år.
Mekanikken er enkel: Offentlige tilskuddsmidler ment for ideell virksomhet → kanalisert gjennom datterselskap → fakturert tilbake til kommersielt morselskap → distribuert som utbytte til tre private eiere. En vaskeprosess for bistandspenger, utført i full offentlighet men utenfor effektiv kontroll.
| Selskap | UD/Norad-midler | Utbytte til eiere | Status |
|---|---|---|---|
| ILPI (Høstmælingen m.fl.) | 152M | 7,6M (3 eiere) | Avviklet 2017 |
| Abyrint (Strand/Nyman) | ~140M | 14M (2 eiere) | Aktivt |
| IPI (Rød-Larsen) | 130M+ | Ukjent | Under gransking |
| Rhipto (Nellemann) | 47M | Ukjent | Dom: 5 år |
ILPI-tallene fra VG 2016. Abyrint-tallene fra Document.no (feb 2026). IPI/Rhipto fra Kontrollkomiteen.
Tallene viser et gjentakende mønster: UD-insidere starter konsulentselskap, henter titalls millioner fra bistandsbudsjettet uten konkurranse, tar ut millionutbytte, og når skandalen bryter løs — avvikler selskapet og beveger seg videre. Høstmælingen gikk til Stortinget. Nystuen gikk til Norges institusjon for menneskerettigheter. Tronvoll ble prorektor. Systemet absorberer sine egne.
SYSTEMISK MEKANISME — DOKUMENTERT I FIRE SAKER
For å forstå hvorfor ILPI kunne motta 63,4 millioner kroner uten at én eneste konkurrent fikk muligheten til å levere tilbud, må man forstå et juridisk smutthull som Utenriksdepartementet har brukt systematisk i over to tiår: klassifisering av oppdrag som «tilskudd».
Anskaffelsesloven krever at offentlige innkjøp over en terskelverdi skal ut på anbud — åpen konkurranse der flere leverandører kan gi tilbud. Men loven gjelder ikke for tilskudd. Et tilskudd er en overføring der mottakeren selv disponerer midlene til et formål, ikke en betaling for en spesifisert leveranse. Forskjellen høres teknisk ut. I praksis er den verdt milliarder.
Mekanismen i tre steg
1. UD identifiserer et behov — for eksempel en utredning om kjernevåpen, en menneskerettighetsrapport, eller rådgivning til en fredsforhandling.
2. I stedet for å lyse ut oppdraget som en anskaffelse (som krever konkurranse), klassifiserer UD midlene som «tilskudd» under kapittel 118, post 73 i statsbudsjettet — «bistand til menneskerettigheter og demokrati» eller lignende formål.
3. Tilskuddet gis direkte til en utvalgt organisasjon — ofte grunnlagt eller ledet av personer med bakgrunn fra UD selv. Ingen konkurranse. Ingen kunngjøring på Doffin. Ingen sammenligning av pris eller kvalitet.
Resultatet er at UD kan kanalisere hundrevis av millioner kroner til håndplukkede aktører uten at noen andre får vite om det — langt mindre konkurrere om det. Mottakerne er typisk små konsulentfirmaer eller institutter grunnlagt av tidligere UD-ansatte, som kjenner systemet, språket og menneskene fra innsiden.
I 2011 fikk ILPI et tilskudd på 24 millioner kroner for arbeid med kjernevåpennedrustning. UDs interne kontrollenhet gjennomgikk tildelingen i desember 2016 og konkluderte med at tilskuddet «skulle ikke vært gitt». Begrunnelsen: det dreide seg i realiteten om et oppdrag — en spesifisert leveranse UD ønsket utført — ikke et tilskudd til et formål mottakeren selv definerte. Ved å klassifisere det som tilskudd unngikk UD kravet om anbudskonkurranse.
Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», desember 2016 · UDs interne kontrollenhet
Av ILPIs totale inntekter på 152 millioner kroner fra UD og Norad i perioden 2009–2016, kom 63,4 millioner via tilskuddsavtaler — helt uten anbudskonkurranse. De resterende midlene ble tildelt gjennom rammeavtaler og direkte oppdrag. Men selv rammeavtalene ble inngått i et miljø der den reelle konkurransen var begrenset: ILPI var grunnlagt av UD-insidere, bemannet med UD-konsulenter, og leverte på fagfelter der UD selv hadde definert behovet.
Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», desember 2016
ILPI er ikke et enkelttilfelle. Samme post-118.73-mekanisme går igjen i de tre andre sakene Kontrollkomiteen og mediene har avdekket. Mønsteret er identisk: UD-insider starter organisasjon → UD klassifiserer midler som tilskudd → ingen konkurranse → svak kontroll → insider-berikelse.
| Organisasjon | Beløp | UD-insider | Utfall |
|---|---|---|---|
| ILPI (Høstmælingen) | 152M | 20 år UD-konsulent | VG-avsløring 2016, avviklet 2017, inhabil 2026 |
| IPI (Rød-Larsen) | 130M+ | Tidl. UD spesialutsending | Siktet grov korrupsjon, 201 Epstein-e-poster |
| Rhipto (Nellemann) | 47M | UD/UNEP-tilknyttet | Domfelt: 5 års fengsel for bedrageri |
| HD Centre (Eide) | 1B+ | Tidl. UD statsråd | Under gransking, 9/29 spørsmål besvart |
Samlet beløp for de fire organisasjonene: over 1,3 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet — hovedsakelig kanalisert gjennom tilskuddsmekanismen som omgår anskaffelseslovens krav om konkurranse.
Den 10. mars 2026 svarte UD på Kontrollkomiteens spørsmål om omfanget av organisasjoner som mottar bistandsmidler uten konkurranse. Svaret: minst 54 organisasjoner — og UD presiserte at listen «ikke er uttømmende». Det virkelige antallet er ukjent. ILPI, IPI, Rhipto og HD Centre er bare de fire som er avdekket. Hva med de resterende 50+?
Kilde: UDs svar til Kontrollkomiteen, 10. mars 2026 · Omtalt av FrPs Peter Frølich og Amundsen
Tre faktorer gjør mekanismen effektiv:
JURIDISK GRÅSONE
Grensen mellom «tilskudd» og «oppdrag» er subjektiv. UD bestemmer selv hvilken kategori midlene faller i. Riksrevisjonen har gjentatte ganger påpekt at klassifiseringen er inkonsekvent, men har ingen sanksjonsmulighet. UD kan alltid hevde at en tildeling var et tilskudd — selv når mottakeren leverer en spesifikk rapport på bestilling.
SVAK KONTROLL
Tilskuddsmottakere rapporterer til UD — men UD er både bevilger og kontrollør. Rapporteringskravene er mildere enn ved anskaffelser. Ingen uavhengig tredjepart verifiserer at midlene brukes i tråd med formålet. UDs internkontrollenhet avdekket ILPI-svakheten først etter VGs avsløring — ikke proaktivt.
NETTVERKSREKRUTTERING
Mottakerne er ikke tilfeldige. De er tidligere UD-ansatte og konsulenter som kjenner saksbehandlerne personlig. Høstmælingen jobbet 20 år for UD før han startet ILPI. Rød-Larsen var UD-spesialutsending. Nystuen var ansatt i UD fra 1991 til 2005. Tilskuddene tildeles gjennom uformelle nettverk, ikke åpen konkurranse.
Ubesvart spørsmål
Granskningskommisjonen vedtatt 17. mars 2026 har mandat tilbake til 1993 og særlov med politilignende fullmakter. Men kommisjonen skal granske enkeltsaker — Rød-Larsen, Jagland, Epstein-koblinger. Ingen har ennå foreslått å granske selve tilskuddsmekanismen — post 118.73-systemet som gjør alle disse sakene mulige. Uten en systemreform vil mekanismen bestå etter at kommisjonen leverer sin rapport, og neste generasjons UD-insidere kan gjøre nøyaktig det samme.
PARALLELLSPORET — DEN ANDRE INHABILE LEDEREN
Mens Høstmælingen hadde pengene som problem, hadde Flemming Gade Kjerschow personene. Som leder for komitéseksjonen på Stortinget var han den andre halvdelen av det juridisk-administrative støtteapparatet Kontrollkomiteen lener seg på. Og han hadde en fortid som satt direkte i veien for arbeidet med UD-granskingen: Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland — mannen som i februar 2026 ble siktet for grov korrupsjon.
Tenk på hva det betyr i praksis. Kontrollkomiteen skulle vurdere om det fantes systemisk svikt i UDs tilskuddspraksis — en praksis som blant annet involverte Jaglands rolle som generalsekretær i Europarådet, hans kampanjekostnader dekket av UD (1,338 millioner NOK dokumentert), og hans forbindelser til det bredere nettverket av UD-finansierte organisasjoner. Og mannen som skulle bistå komiteen med saksbehandling, juridisk kvalitetssikring og mandatutforming, hadde altså tidligere jobbet for Jagland.
VERIFISERT — Rådgiverforholdet bekreftet av flere redaksjoner
Kjerschow var «tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland» — opplysningen ble publisert samstemmig av NRK, TV2, VG, Aftenposten og Adressa/NTB den 17. februar 2026, uten at Kjerschow eller Stortingets administrasjon bestred faktum. Ingen av kildene spesifiserer tidsperiode eller nøyaktig rolle.
Kilder: NRK 17.02.2026 · VG 17.02.2026 · TV2 17.02.2026 · Adressa/NTB
VERIFISERT — Kjerschow var leder for komitéseksjonen
Stortingets komitéseksjon gir faglig og administrativ støtte til alle stortingskomiteene — inkludert Kontrollkomiteen. Seksjonen bistår med saksbehandling, utredning, prosedyreveiledning og koordinering mot departementene. Kjerschow ledet denne seksjonen.
Det er påfallende hvor lite som er offentlig kjent om Kjerschows rådgiverforhold til Jagland. Alle medier bruker formuleringen «tidligere rådgiver» uten videre spesifisering. De kritiske spørsmålene som ingen har stilt:
UBESVART — Ingen redaksjon har gravd videre
Til tross for at Kjerschow-saken ble offentliggjort 17. februar 2026, har ingen norsk redaksjon publisert oppfølgende journalistikk om hans spesifikke Jagland-kobling. Hverken tidsperiode, type rådgivning, finansieringskilde eller omfang er kartlagt i det offentlige rom. Samtlige oppslag gjentar NTB-formuleringen «tidligere rådgiver» uten uavhengig verifisering.
Status per 24. mars 2026. Eget søk i mediearkiver: NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen, Altinget — null oppfølging.
Det som gjør saken systemisk interessant er at de to inhabile lederne dekket ulike deler av det som skal granskes:
| Leder | Stilling | Binding | Del av granskingen |
|---|---|---|---|
| Høstmælingen | Leder, Konstitusjonell avd. | ILPI — 152M fra UD uten anbud | Tilskuddssystemet, Post 118.73 |
| Kjerschow | Leder, Komitéseksjonen | Rådgiver for Jagland | Europaråd-sporet, korrupsjonssiktelsen |
Høstmælingen var inhabil på grunn av pengestrømmen — han var personlig beriket av det tilskuddssystemet som skulle granskes. Kjerschow var inhabil på grunn av personkoblingen — han hadde en lojalitetsrelasjon til en av de sentrale aktørene i saken. Til sammen dekket de to inhabile lederne begge de to hovedsporene i UD-granskingen.
Det reiser et ubehagelig spørsmål: Var dette tilfeldig, eller er kretsen av kvalifiserte personer som ikke har bindinger til UD-nettverket, så liten at det er nesten umulig å bemanne kontrollposisjoner uten interessekonflikter? Begge forklaringene er alvorlige. Den ene antyder bevisst plassering. Den andre antyder et nettverk så gjennomgripende at uavhengig kontroll er strukturelt umulig.
KONTEKST — Jagland-siktelsen
Thorbjørn Jagland ble i februar 2026 siktet for grov korrupsjon i forbindelse med sin tid som generalsekretær i Europarådet (2009–2019). UD brukte anslagsvis 1,338 millioner NOK på kampanjen for å sikre ham stillingen i 2009, inkludert dedikert sekretariat med to ansatte og reiser til Strasbourg og medlemsland. Totalkostnad estimert til ~2 millioner NOK. Kjerschows rolle som rådgiver for Jagland plasserer ham potensielt i kjernen av det som etterforskes.
Kilder: UD-dokumentasjon om kampanjekostnader · Kontrollkomiteens spørsmål til UD · NRK — Siktelse feb 2026
Ifølge Peter Frølich, som satt i Kontrollkomiteen, ble beslutningen om å fjerne Høstmælingen og Kjerschow tatt «på administrativt nivå» — altså av Stortingets direktør, ikke av politikerne selv. Christian Holm Amundsen (FrP) bekreftet til NRK at beslutningen kom «omtrent en uke» før den ble offentliggjort 17. februar 2026. Det plasserer den rundt 10. februar.
Men Kontrollkomiteen begynte sitt arbeid med UD-saken allerede i januar 2026. Det betyr at Høstmælingen og Kjerschow potensielt arbeidet med saken i tre til fire uker før de ble fjernet. Hvilken rådgivning ga de i den perioden? Hvilke juridiske vurderinger formet mandatdiskusjonene? Ble disse dokumentene trukket tilbake eller gjennomgått etter at inhabiliteten ble konstatert?
ÅPENT SPØRSMÅL — Kontaminert rådgivning?
Det er ukjent om Stortingets administrasjon har gjennomgått arbeidet Høstmælingen og Kjerschow utførte i perioden januar–10. februar 2026, eller om deres rådgivning fortsatt ligger til grunn for komiteens videre arbeid. Ingen medier har stilt dette spørsmålet.
Status: Ubesvart per 24. mars 2026
Kjerschow-sporet er på mange måter det mørkeste hullet i denne fortellingen. Mens Høstmælingens ILPI-kobling er grundig dokumentert gjennom VGs avsløringer i 2016 og UDs egen gransking, er Kjerschows Jagland-relasjon nesten helt uutforsket. En eneste setning — «tidligere rådgiver» — er alt som finnes i det offentlige rom. For en gransking som handler om maktnettverk og systemisk svikt, er det bemerkelsesverdig at ingen har prioritert å kartlegge hva den setningen faktisk betyr.
Februar 2026 — Rådgivning gitt under interessekonflikt
Da Kontrollkomiteen startet arbeidet med UD/Epstein-granskingen i januar 2026, var det Njål Høstmælingen — lederen for Stortingets konstitusjonelle avdeling — som satt med det juridiske pennen. I omtrent fem uker produserte han og hans avdeling de konstitusjonelle vurderingene som la grunnlaget for granskingskommisjonens mandat, dens juridiske hjemmel, og dens rekkevidde.
Først rundt 10. februar 2026 ble Høstmælingen fjernet fra arbeidet. Beslutningen ble beskrevet som tatt «på administrativt nivå» — altså ikke av politikerne selv, men av Stortingets interne ledelse. Offentligheten fikk vite om det en uke senere, 17. februar, da NRK, VG, TV2 og Aftenposten publiserte nyheten nesten samtidig.
Spørsmålet ingen har stilt offentlig: Hva skjedde med dokumentene han produserte?
Tidsvinduet: Minimum 5 uker med rådgivning under interessekonflikt
| Januar 2026 | Kontrollkomiteen starter formelt arbeid med UD/Epstein-saken. Konstitusjonell avdeling engasjert for juridisk rådgivning om mandatutforming, hjemmelsgrunnlag og kommisjonsmodell. |
| Jan–feb 2026 | Høstmælingen leder avdelingens arbeid. Juridiske notater, mandatutkast og konstitusjonelle vurderinger produseres. Habilitetsspørsmålet er ikke reist. |
| ~10. feb 2026 | Høstmælingen og Kjerschow fjernes fra granskingsarbeidet. Beslutning tatt «på administrativt nivå». |
| 17. feb 2026 | NRK, VG, TV2, Aftenposten publiserer saken. Amundsen (FrP) bekrefter tidslinjen. |
Peter Frølich (leder Kontrollkomiteen, H) og Per-Willy Amundsen (FrP) bekreftet til flere medier at Høstmælingen og Kjerschow ble tatt av saken før offentliggjøring. Amundsen uttalte at beslutningen ble tatt av Stortingets administrasjon, ikke av politikerne.
Kilder: NRK 17. feb 2026 · VG 17. feb 2026 · TV2 17. feb 2026
Problemet er ikke bare at Høstmælingen ga råd — det er hva slags råd hans avdeling ga. Konstitusjonell avdeling hadde i denne perioden tre sentrale oppgaver knyttet til granskingen:
Hvert av disse spørsmålene har direkte konsekvenser for om en gransking vil avdekke den typen tilskudds-bypass som Høstmælingens eget selskap ILPI benyttet. Et snevert mandat — for eksempel begrenset til Epstein-relasjoner alene — ville holde ILPI, Abyrint og andre konsulentselskap utenfor granskingen. Et bredt mandat — som dekker hele tilskuddspraksisen tilbake til 1993 — ville sette dem midt i søkelyset.
Ingen offentlig uttalelse fra Stortingets administrasjon eller Kontrollkomiteen har adressert hva som skjedde med de juridiske vurderingene Høstmælingen produserte i januar–februar 2026. Det er ukjent om de ble kastet, revidert av en habil jurist, eller om de fortsatt ligger til grunn for kommisjonsarbeidet.
Status: Ikke besvart i noen pressekonferanse, stortingsdebatt eller medieintervju per 24. mars 2026.
Det endelige mandatet, vedtatt 17. mars 2026, ble bredt: Særlov med politilignende fullmakter, tilgang forbi taushetsplikt, mandat tilbake til 1993. Men vi vet ikke om tidlige utkast var snevrere — og om Høstmælingens avdeling argumenterte for begrensninger som senere ble overskrevet av politikerne. Et narrowere mandat ville ha tjent Høstmælingens egne interesser ved å holde ILPI-tilskuddene utenfor kommisjonens rekkevidde.
Status: Mandatutkast fra januar–februar 2026 er ikke offentliggjort. Innsynskrav kan avklare.
Det er verdt å merke seg at det endelige mandatet ble bredt — noe som kan tyde på at politikerne overprøvde eventuelle begrensninger i de tidlige utkastene. Men dette er ikke det samme som å si at dokumentene var uproblematiske. Juridiske premisser lagt tidlig i prosessen har en tendens til å overleve selv når enkeltformuleringer endres. Rammeverket, begrepsvalgene og de konstitusjonelle grensene som etableres i første utkast setter ofte sporene for alt som følger.
Parallellen: To av to inhabile
Flemming Gade Kjerschow — leder for komitéseksjonen, den andre sentrale støttefunksjonen for Kontrollkomiteen — ble fjernet samtidig som Høstmælingen. Kjerschows binding: Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som nå er siktet for grov korrupsjon i den samme saken kommisjonen skal granske. Dermed var begge de to mest sentrale juridisk-administrative støttepersonene for Kontrollkomiteen inhabile i den viktigste granskingen Stortinget har vedtatt på flere tiår.
Spørsmålet melder seg: Er dette et statistisk uhell — eller reflekterer det at UD-nettverket er så bredt forankret i det norske embetsverket at det er vanskelig å finne kvalifiserte personer uten bindinger?
Åpne spørsmål — dokumentkontaminering
MEKANISME — JURIDISK GRÅSONE — DOKUMENTERT
Verifisert: UDs egen interne gjennomgang bekreftet svakheten
VERIFISERT
Verifisert: UD innrømmet 54+ organisasjoner uten konkurranse
VERIFISERT
| Steg | Oppdrag (lovpålagt) | Tilskudd (UDs praksis) |
|---|---|---|
| Kunngjøring | Doffin — offentlig | Ingen krav |
| Konkurranse | Minimum 3 tilbud | Ingen krav |
| Likebehandling | Lovpålagt | Ikke regulert |
| Klageadgang | KOFA | Ingen formell |
| Dokumentasjonskrav | Evalueringsprotokoll | Tilskuddsbrev |
| Utbytteuttak | Vanlig — leverandør er privat | Problematisk — midler er offentlige |
Indisium: Klassifiseringen styres av UD selv — uten ekstern kontroll
INDISIUM
| Organisasjon | Beløp | Nøkkelperson | Utfall |
|---|---|---|---|
| IPI | 130M+ | Terje Rød-Larsen | Siktet — grov korrupsjon |
| Rhipto | 47M | Christian Nellemann | Dømt — 5 års fengsel |
| HD Centre | 1B+ | Espen Barth Eide | Under gransking |
| ILPI | 152M | Njål Høstmælingen | Avviklet 2017 — ingen tiltale |
Verifisert: Anskaffelsesloven § 2 — tilskudd er eksplisitt unntatt
VERIFISERT
Dette er det sentrale ubesvarte spørsmålet i hele saken. Njål Høstmælingen gikk fra å lede et selskap som UDs egen gransking konkluderte ikke burde fått 24 millioner kroner i tilskudd — til å bli Stortingets øverste juridiske rådgiver for den avdelingen som designer mandater for granskingskommisjoner. Noen ansatte ham. Noen vurderte ham som egnet. Og noen visste — eller burde ha visst — hva ILPI var.
ILPI ble avviklet i Brønnøysundregistrene 30. juni 2017. VGs avsløring av «Bistandsprofitørene» kom i november 2016. UDs interne gransking ble publisert i desember 2016. Børge Brende beordret full gjennomgang. Saken var riksnyheter i ukevis. Deretter — på et tidspunkt vi ikke kan fastslå nøyaktig, men sannsynligvis i løpet av 2017 eller 2018 — ble Høstmælingen ansatt som leder for Konstitusjonell avdeling på Stortinget.
Spørsmålet er ikke om ILPI-historikken kunne vært kjent. Den var kjent for enhver som leste aviser. Spørsmålet er om den ble vurdert — og om den ble ansett som irrelevant, akseptabel, eller aldri sjekket.
Stortingets administrasjon er ikke underlagt offentleglova på samme måte som departementer. Utlysninger for lederstillinger i Stortingets administrasjon publiseres normalt på Stortingets jobbportal og eventuelt gjennom rekrutteringsbyråer, men søkerlister og innstillingsdokumenter er i utgangspunktet interne. Det betyr at vi ikke uten videre kan hente ansettelsesdokumenter via eInnsyn.
Stortingets direktør (tidligere Ida Børresen, nå Marianne Andreassen fra 2019) er ansvarlig for administrative ansettelser. Konstitusjonell avdeling er en av de mest sensitive avdelingene — den bistår Kontrollkomiteen, utredningsseksjonen, og presidentskapet i juridiske spørsmål. Lederstillingen krever normalt bred juridisk kompetanse innen statsrett, folkerett, og konstitusjonell praksis.
Høstmælingen er dr. juris med spesialisering i folkerett og menneskerettigheter. Han har utgitt flere juridiske lærebøker, blant annet Internasjonale menneskerettigheter (standardverk på norske jussutdanninger). Han har 20 års erfaring som konsulent for UD, bredt nettverk i norsk og internasjonal juss, og ekspertise innen de temaene Konstitusjonell avdeling håndterer daglig.
Fra et rent faglig perspektiv er han en kvalifisert kandidat. Problemet er ikke kompetansen — problemet er bindingene. En person med 20 års UD-konsulentvirksomhet og et avviklet selskap under UDs gransking vil nødvendigvis ha lojalitetsbånd, kollegiale relasjoner, og potensielle interessekonflikter med det miljøet Kontrollkomiteen skal granske.
| Hypotese | Implikasjon | Sannsynlighet |
|---|---|---|
| 1. ILPI var kjent, men vurdert som uproblematisk | Stortingets administrasjon mente ILPI-saken var avsluttet (selskapet nedlagt, UDs gransking gjennomført) og at Høstmælingen hadde «gjort opp for seg». Habilitetsproblematikken ble ikke vurdert opp mot fremtidige granskinger av UD. | Høy |
| 2. ILPI ble aldri sjekket | Ansettelsesprosessen fokuserte på fagkompetanse og referanser. Ingen systematisk bakgrunnssjekk av ILPI-saken. Mulig dersom rekrutteringsbyråer håndterte prosessen uten å søke opp mediasaker. | Middels |
| 3. UD-erfaring var en fordel, ikke en risiko | Innsidekunnskap om UD ble ansett som en kvalifikasjon — ikke en habilitetsrisiko. «Han kjenner systemet.» Samme logikk som førte til at Kjerschow (Jagland-rådgiver) havnet i komitéseksjonen. Nettverket er så tett at UD-erfaring er nærmest et krav for stillingen. | Høy |
Hypotese 1 og 3 er ikke gjensidig utelukkende — de kan begge være sanne. Det mest sannsynlige scenariet er at ILPI-historikken var kjent i den grad den var offentlig tilgjengelig, men at den ble vurdert gjennom en linse der UD-erfaring er en ressurs, ikke en risiko. I et miljø der nesten alle med relevant kompetanse har jobbet for eller med UD på et tidspunkt, blir inhabilitetsproblemet strukturelt usynlig.
Flemming Gade Kjerschow ledet komitéseksjonen — den andre halvdelen av Stortingets støtteapparat for kontrollarbeid. Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som er siktet for grov korrupsjon i Europaråd-saken og er et sentralt subjekt i den pågående UD-granskingen.
Begge ble fjernet fra granskingsarbeidet rundt 10. februar 2026. Beslutningen ble ifølge Peter Frølich (H) tatt «på administrativt nivå» — altså av Stortingets ledelse, ikke av politikerne selv. FrPs Christian Tybring-Gjedde uttalte: «Det er en selvfølge at alle som har bindinger til Utenriksdepartementet, IPI eller UD-finansierte organisasjoner holdes unna.»
Mønsteret: Begge lederne i Stortingets kontrollstøtte hadde bindinger til de miljøene som granskes. Enten er dette en ekstraordinær tilfeldighet, eller det reflekterer at kompetansemiljøet for statsrett og folkerett i Norge er så lite og UD-dominert at det er strukturelt vanskelig å finne personer uten slike koblinger.
Kilder: NRK, 17. feb 2026 · VG, 17. feb 2026 · Adressa/NTB, 17. feb 2026
Kontrollkomiteen startet arbeidet med UD-granskingen i januar 2026. Høstmælingen ble fjernet rundt 10. februar. Det gir et vindu på fire til seks uker der lederen av Konstitusjonell avdeling — med personlige finansielle bindinger til UD-tilskuddssystemet — kan ha gitt juridisk rådgivning om mandatutforming, lovtolkning, og prosedyrer for en gransking av nettopp det systemet.
Spørsmål som gjenstår:
Per mars 2026 er ingen av disse spørsmålene besvart offentlig. Stortingets presidentskap har ikke kommentert om det er gjort en gjennomgang av rådgivningen Høstmælingen ga før han ble fjernet.
Per-Willy Amundsen (FrP), leder av Kontrollkomiteen, uttalte til NRK at habilitetsproblemet burde vært identifisert mye tidligere: «Når man ansetter folk i slike posisjoner, må man ha rutiner som fanger opp den type bindinger. At det tok flere uker inn i granskingsarbeidet før dette ble oppdaget, er bekymringsfullt.»
Amundsen stilte også spørsmål ved om Stortingets HR-avdeling gjennomfører systematiske habilitetssjekker for ansatte i kontrollstøttende funksjoner, og om eksisterende rutiner er tilstrekkelige for situasjoner der «hele UD-systemet» potensielt er gjenstand for gransking.
Kilde: NRK, 17. feb 2026
Redaksjonell vurdering
Spørsmålet om hvem som ansatte Høstmælingen er ikke bare et HR-spørsmål — det er et spørsmål om systemets evne til selvkorreksjon. Hvis svaret er at ILPI-historikken var kjent men vurdert som akseptabel, avslører det en kultur der UD-bindinger normaliseres i stedet for å flagges. Hvis svaret er at den aldri ble sjekket, avslører det manglende rutiner for landets viktigste kontrollinstans. Begge svarene er alvorlige. Stortingets presidentskap bør offentliggjøre ansettelsesgrunnlaget.
Januar–februar 2026 — Det kritiske vinduet
Kjernespørsmålet
Scenario A: Begrenset påvirkning
Scenario B: Rammeverkspåvirkning
Scenario C: Strukturell kontaminering
Hva som må avklares
To av to ledere i Stortingets kontrollstøtte ble fjernet fra UD-granskingen i februar 2026. Høstmælingen ledet Konstitusjonell avdeling. Kjerschow ledet komitéseksjonen. Begge hadde bindinger til miljøene som skulle granskes — men til ulike deler av saken. Det reiser et ubehagelig spørsmål: Er dette et mønster, eller et sammentreff?
Stortingets konstitusjonelle avdeling og komitéseksjonen rekrutterer fra et smalt fagmiljø: jurister med erfaring fra statsforvaltning, internasjonal rett og utenrikspolitikk. Problemet er at dette er nøyaktig det samme miljøet som bemanner de 54+ organisasjonene UD har finansiert uten konkurranse.
UD innrømmet overfor Kontrollkomiteen 10. mars 2026 at listen på 54 organisasjoner «ikke er uttømmende». Det reelle antallet kan være betydelig høyere. Jo flere organisasjoner, jo større er sjansen for at ansatte i Stortingets administrasjon har bindinger til en av dem — gjennom tidligere ansettelse, styreverv, konsulentoppdrag eller personlig nettverk.
Verken Stortingets presidentskap eller administrasjon har offentliggjort resultater fra noen bredere habilitetsscreening etter at Høstmælingen og Kjerschow ble fjernet. Beslutningen ble tatt «på administrativt nivå» ifølge kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H), som overtok etter Amundsen. Det er ukjent om screening er gjennomført for øvrige ansatte i avdelingene.
Kilde: NRK 17.02.2026
Høstmælingen — medeier ILPI (152M fra UD/Norad, 63M uten anbud), UD-konsulent i 20 år. Ledet avdelingen som designer mandater for granskingskommisjoner.
Kjerschow — tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som er siktet for grov korrupsjon i forbindelse med IPI-midlene. Ledet seksjonen som praktisk betjener Kontrollkomiteen.
Begge ble fjernet fra granskingsarbeidet rundt 10. februar 2026. Offentliggjort 17. februar av NRK, TV2, VG og Aftenposten samme dag.
Kilder: NRK, VG, TV2, Adressa/NTB
| Stilling / funksjon | Risikoscenario | Risikonivå |
|---|---|---|
| Juridiske rådgivere, Konst. avd. | Tidligere ansatt i UD, Norad, eller UD-finansierte organisasjoner | HØY |
| Komitémedarbeidere, utenrik/forsvar | Tidligere UD-ansatte som roterte til Stortinget | HØY |
| Utredere i komitésekretariatet | Konsulentoppdrag for ILPI, IPI, HD Centre, Rhipto eller tilsvarende | MIDDELS |
| Arkiv- og dokumenthåndtering | Familiemedlemmer ansatt i UD-systemet | MIDDELS |
| Granskningskommisjonen selv | Medlemmer med bindinger til noen av de 54+ organisasjonene | KRITISK |
ILPI ble avviklet 30. juni 2017 etter VGs «Bistandsprofitørene»-avsløring i 2016 og UDs interne gransking som konkluderte at et tilskudd på 24 millioner kroner «ikke skulle vært gitt». Kort tid etter dukket Høstmælingen opp som leder av Stortingets konstitusjonelle avdeling. Det er ukjent om stillingen ble utlyst offentlig, hvem som innstilte, og om ILPI-historikken ble vurdert som et habilitetsproblem ved ansettelsen. Dersom ansettende myndighet kjente til bakgrunnen og likevel ansatte ham, reiser det spørsmål om Stortingets administrasjon tok bevisst risiko — eller ikke anså UD-bindinger som problematiske.
Kilde: Brønnøysundregistrene — ILPI avviklet 30.06.2017, VG Bistandsprofitørene 2016
Kontrollkomiteen startet arbeidet med UD/Epstein-gransking i januar 2026. Høstmælingen ble fjernet rundt 10. februar — minst fire uker senere. I denne perioden var han øverste juridiske rådgiver for avdelingen som utformer mandater for granskingskommisjoner. Eventuelle notater, vurderinger eller mandatutkast han bidro til i denne perioden kan være kontaminert av interessekonflikt. Det er ukjent om Stortinget har identifisert og gjennomgått disse dokumentene.
Kilde: Kontrollkomiteens leder bekreftet til NRK at beslutningen ble tatt «på administrativt nivå» ca. en uke før offentliggjøring 17. februar.
Stortingets konstitusjonelle avdeling trenger jurister med dyp kunnskap om statsrett, folkerett og forvaltningsrett. I Norge er dette et lite fagmiljø — kanskje noen hundre personer — og mange av dem har hatt oppdrag for, vært ansatt i, eller sittet i styrene til organisasjoner som UD finansierer. Det betyr ikke at alle er inhabile. Men det betyr at risikoen for habilitetskonflikter er systemisk, ikke tilfeldig.
Stortingets vedtak 17. mars 2026 stilte eksplisitte krav til granskningskommisjonens sammensetning: medlemmer skal ikke ha «partitilhørighet eller nettverksforbindelser til de miljøene som skal undersøkes». Dette kravet gjelder kommisjonen — men samme logikk burde gjelde for Stortingets egen administrasjon som bistår kommisjonen med mandatutforming, juridisk rådgivning og praktisk oppfølging.
To inhabile ledere ble oppdaget. Spørsmålet er om det finnes flere — og om Stortinget har verktøyene og viljen til å finne dem før kommisjonsarbeidet starter.
Vedtaket 17. mars 2026 fastslo enstemmig at granskningskommisjonens medlemmer ikke skal ha «partitilhørighet eller nettverksforbindelser til de miljøene som skal undersøkes» (KrFs Sayed, støttet av alle partier). Presidentskapet — bestående av Gharahkhani (Ap), Wold (FrP), Selnes (Ap), Trellevik (H), Stordalen (FrP) og Fiskaa (SV) — skal foreslå sammensetningen. Tilsvarende krav til Stortingets egen administrasjon, som utformer mandat og bistår kommisjonen, er ikke vedtatt.
Hva ILPI offisielt leverte
Pengestrøm — datterselskapsmodellen
Kjerneproblemet
| Kategori | Beløp (NOK) | Merknad |
|---|---|---|
| Tilskudd uten anbud | 63,4M | Ingen konkurranse, post 118.73-klassifisering |
| Rammeavtaler / oppdrag | ~88,6M | Inkl. Norad-kontrakter |
| → Herav datterselskap-kanal | 13M+ | Non-profit → kommersiell internfakturering |
| Utbytte til 3 eiere (3 år) | 7,6M | Privat profitt fra bistandsmidler |
| Høstmælingen personlig (2015) | 2,84M | 1,74M lønn + 1,10M utbytte, ett år |
| TOTALT fra UD/Norad | 152M | 2009–2016, 81% av ILPIs inntekter |
UBESVART SPØRSMÅL
MØNSTERET
| Person | Nåværende stilling | Berøringspunkt | Habilitet vurdert? |
|---|---|---|---|
| Høstmælingen | Leder, Konst. avd., Stortinget | Direkte — rådga Kontrollkomiteen | Ja — fjernet feb 2026 |
| Nystuen | Ass. dir., NIM (Stortingets fagorgan) | Indirekte — NIM kan konsulteres | Ikke kjent |
| Tronvoll | Prorektor, Oslo Nye Høyskole | Perifer — akademisk ekspertmiljø | Ikke kjent |
Parallellsaken som tester systemets vilje til selvgransking
Abyrint Consulting er den fjerde saken i mønsteret vi har dokumentert — og den politisk mest eksplosive. Ikke fordi beløpene er størst, men fordi koblingen til sittende regjering er direkte og udiskutabel. Spørsmålet er om Kontrollkomiteen har tatt tak i den, eller om den ligger urørt.
Kort om Abyrint
Abyrint Consulting AS ble grunnlagt av Ivar Strand og Jessica Nyman. Selskapet opererte etter identisk modell som ILPI: bistandsrådgivning, offentlige tilskudd som hovednæring, privat utbytteuttak. Ifølge Document.no mottok selskapet rundt 140 millioner kroner i bistandsmidler, mens eierne tok ut 14 millioner i utbytte. Omtrent 80 % av selskapets inntekter kom fra offentlige bistandsmidler.
Det som gjør Abyrint-saken politisk unik, er familiekoblingen. Ivar Strand er gift med Sigrun Aasland, som var statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet for Arbeiderpartiet. Jessica Nyman, medeier i Abyrint, arbeidet som rådgiver for Norad — altså det direktoratet som forvalter bistandsmidlene selskapet mottok. Sirkelen er ikke bare tett — den er lukket.
Mønsteret gjentatt — fjerde gang
| Selskap | Bistandsmidler | UD/Norad-kobling | Status |
|---|---|---|---|
| IPI (Rød-Larsen) | 130M+ | UD-diplomat → IPI-grunnlegger | Siktet |
| Rhipto (Nellemann) | 47M | Interpol/UD-konsulent | Dømt — 5 år |
| ILPI (Høstmælingen) | 152M | UD-konsulent 20 år → ILPI-eier | Avviklet 2017 |
| Abyrint (Strand/Nyman) | ~140M | Gift m/ statssekretær + Norad-rådgiver | Uavklart |
Samlet: Minst 469 millioner kroner til fire selskaper drevet av UD/Norad-insidere. Mønsteret er identisk i alle fire tilfeller.
Abyrint er nevnt i kontekst av UD-granskingen, men det er ikke bekreftet at selskapet er formelt løftet som egen kontrollsak
Kontrollkomiteens fokus i 2026 har vært rettet mot IPI/Rød-Larsen, HD Centre/Eide, og Jagland/Europarådet. Abyrint-saken har blitt løftet i mediedebatten — særlig i Document.nos gjennomgang 23. februar 2026 — men er ikke identifisert i Kontrollkomiteens offisielle spørsmål til Eide (9 av 29 besvart) eller i de fire nye UD-spørsmålene som forberedes per mars 2026.
Kilde: Document.no, 23. februar 2026 · Kontrollkomiteens møtereferater via stortinget.no
Per 24. mars 2026 har Kontrollkomiteen sendt 29 spørsmål til utenriksminister Eide om UD-tilskuddspraksisen. Eide besvarte kun 9, og videresendte 4 til utviklingsminister Aukrust. FrPs Peter Frølich har uttalt at «opplysningsgraden er begrenset». Men spørsmålene som er offentlig kjent, retter seg primært mot IPI- og HD Centre-sakene. Abyrint-navnet glimrer med sitt fravær i den offentlig tilgjengelige korrespondansen.
Dette er påfallende av to grunner:
Grunn 1: Regjeringskobling gjør saken politisk giftig
Sigrun Aasland var statssekretær for Støre-regjeringen. Å løfte Abyrint som kontrollsak betyr å rette søkelyset mot sittende regjerings nære krets — ikke bare mot tidligere statsråder og pensjonerte diplomater. Opposisjonen i Kontrollkomiteen (Høyre, FrP, SV) har hittil fokusert på saker der de impliserte enten er utenfor aktiv politikk (Jagland, Rød-Larsen) eller der ansvaret kan plasseres på enkeltstatsråder (Eide). Abyrint rammer bredere — den rammer partiet.
Grunn 2: Granskningskommisjonen har mandat til 1993 — Abyrint faller innenfor
Kommisjonens mandat strekker seg tilbake til Oslo-avtalene i 1993 og dekker hele UDs tilskuddspraksis. Selv om Abyrint ikke er spesifikt nevnt i Stortingets vedtak av 17. mars, er selskapet automatisk innenfor kommisjonens undersøkelsesmandat som del av det bredere tilskudds-bypass-systemet. Spørsmålet er ikke om kommisjonen kan undersøke Abyrint, men om den vil.
Abyrint og ILPI opererte i det samme økosystemet av bistandskonsulentselskaper finansiert av UD. Det er ikke dokumentert noen direkte forretningsforbindelse mellom Høstmælingen og Strand/Nyman, men de opererte etter identisk forretningsmodell, hentet midler fra de samme UD-avdelingene, og befant seg i det samme nettverket av UD-finansierte organisasjoner som granskningskommisjonen nå skal undersøke.
Document.no-artikkelen fra 23. februar 2026 presenterer Abyrint og ILPI som del av det samme fenomenet, og stiller spørsmålet direkte: Hvorfor har ikke Stortingets administrasjon fanget opp Høstmælingens habilitetsproblem før han ble satt til å rådgi om gransking av det miljøet han selv tilhørte?
Er Abyrint-saken formelt oversendt Kontrollkomiteen som egen kontrollsak?
Vi har ikke funnet dokumentasjon på at noen stortingsrepresentant har formelt bedt Kontrollkomiteen undersøke Abyrint som egen sak. Saken er omtalt i medier og i politisk debatt, men det er en vesentlig forskjell mellom medieomtale og formell kontrollsak. Uten formelt oppdrag faller Abyrint inn under granskningskommisjonens generelle mandat — men kommisjonen er ennå ikke nedsatt, og kommisjonsmedlemmene er ennå ikke utnevnt.
Status per 24. mars 2026. Kontrollkomiteens neste møte ikke annonsert for uke 13.
Hva som bør overvåkes
Åpent spørsmål — Dokumenttilgang og mandatrekkevidde
Den 17. mars 2026 vedtok et enstemmig Storting å opprette en granskingskommisjon med særlov — politilignende fullmakter, tilgang forbi taushetsplikt, og mandat tilbake til 1993. Men ett kritisk spørsmål gjenstår ubesvart: Vil kommisjonen faktisk få tilgang til de interne dokumentene som avdekket hvordan ILPI-systemet fungerte?
I desember 2016 gjennomførte UDs egen kontrollenhet en gransking av ILPI-tilskuddene. Resultatet var entydig på minst ett punkt: et tilskudd på 24 millioner kroner til kjernevåpenarbeid i 2011 «skulle ikke vært gitt». Men rapporten konkluderte også med at det ikke forelå «forskjellsbehandling» — en konklusjon som reiser flere spørsmål enn den besvarer, gitt at 63,4 millioner ble tildelt uten anbud til et selskap eid av en tidligere UD-konsulent.
Kjerneproblemet
UDs internrapport fra 2016 ble utført av UDs eget kontrollorgan — samme organisasjon som hadde bevilget midlene. Granskeren og den granskede var samme institusjon. Rapporten frikjente i praksis UD for systemfeil, samtidig som den innrømmet at et tilskudd på 24 millioner aldri burde vært gitt. Disse to konklusjonene er vanskelige å forene.
UDs interne gransking i desember 2016 fastslo at tilskuddet til ILPIs kjernevåpenprosjekt i 2011 ikke tilfredsstilte kravene. Daværende utenriksminister Børge Brende (H) beordret full gjennomgang og nye rutiner.
Kilde: VG — UDs gransking av ILPI: Svakheter i kontroll (desember 2016)
Stortinget vedtok enstemmig 17. mars 2026 å opprette en granskingskommisjon med politilignende fullmakter. Særloven gir kommisjonen tilgang forbi taushetsplikt, og mandatet strekker seg tilbake til Oslo-avtalene i 1993. Presidentskapet skal foreslå sammensetning, mandat og navn.
Særloven som vedtas for granskingskommisjonen vil definere dens tilgang til dokumenter. For ILPI-rapporten finnes tre mulige utfall:
Scenario A: Full tilgang
Særloven gir kommisjonen ubegrenset dokumenttilgang forbi taushetsplikt — inkludert UDs internrapporter, korrespondanse mellom saksbehandlere, og vurderingsnotater fra tilskuddsbeslutningene. KrFs Sayed understreket i debatten 17. mars at kommisjonsmedlemmer ikke skal ha partitilknytning eller bindinger til miljøene som granskes. Hvis mandatet tolkes bredt, vil ILPI-granskingen fra 2016 naturlig falle innenfor.
Scenario B: Mandatavgrensning
Presidentskapet formulerer mandatet slik at det fokuserer på Epstein-relaterte forhold og ikke tilskuddspraksisen generelt. I så fall faller ILPI utenfor — med mindre kommisjonen selv oppdager at tilskudds-bypass-mekanismen er systemisk og relevant for hele UD-kulturen. Risikoen: Et smalt mandat kan ekskludere nettopp de bevisene som dokumenterer det strukturelle mønsteret.
Scenario C: Dokumenter utilgjengelige
UDs internrapport klassifiseres som «intern arbeidsdokument» unntatt offentligheten. UD har historisk vist vilje til å begrense innsyn — departementet innrømmet i mars 2026 at det hadde finansiert 54+ organisasjoner uten konkurranse, men la til at listen «ikke er uttømmende». Juul fortalte UD allerede i 2006 om «bortgjemte esker» — som aldri ble fulgt opp i 20 år. Mønsteret er: Dokumenter som er ubehagelige blir liggende.
Presidentskapet skal foreslå mandat, sammensetning og navn. Per 24. mars 2026 — dag 7 etter vedtaket — er ingenting offentliggjort. Om mandatet avgrenses til Epstein-sporet alene, vil den systemiske tilskudds-bypass-praksisen som ILPI, IPI, Rhipto og HD Centre representerer, potensielt falle utenfor. FrPs Amundsen har uttalt at «ingen skal beskyttes» — men mandatformuleringen vil avgjøre rekkevidden i praksis.
Det finnes et ytterligere lag i denne saken som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Njål Høstmælingen ledet Konstitusjonell avdeling da Kontrollkomiteen begynte sitt arbeid med UD-granskingen i januar 2026. Han ble først erklært inhabil rundt 10. februar — ifølge komitéleder Peter Frølich (H) ble beslutningen tatt «på administrativt nivå».
Det betyr at Høstmælingen potensielt utformet juridiske vurderinger, rådgivningsnotater og mandatforslag for UD-granskingen i fire til seks uker før habilitetsproblemet ble identifisert. Spørsmålet er: Er dette arbeidet blitt gjennomgått i etterkant? Har noen kontrollert om hans rådgivning var farget av hans egen historie med UD-tilskudd?
I perioden mellom Kontrollkomiteens oppstart i januar og Høstmælingens fratreden ~10. februar, kan han ha produsert juridiske notater som påvirket mandatformulering, spørsmålsutforming, og strategisk retning. Dersom denne rådgivningen ikke er gjennomgått av uhildet juridisk kompetanse, kan den representere en uoppdaget interessekonflikt innbakt i selve fundamentet for granskingen.
Kilde: Kronologi basert på NRK 17. februar 2026 og Aftenposten 17. februar 2026
Oppsummert
UDs interne ILPI-gransking fra 2016 er et nøkkeldokument for å forstå det systemiske tilskudds-bypass-mønsteret. Om granskingskommisjonen får tilgang, avhenger av mandatets formulering — som ennå ikke er offentliggjort. Samtidig er det et ubesvart spørsmål om Høstmælingens egne juridiske vurderinger fra januar-februar 2026 har påvirket grunnlaget kommisjonen nå bygger på. To lag av potensiell kontaminering: først ILPI-rapporten som kan holdes tilbake, deretter rådgivning fra en inhabil aktør som kan være innbakt i mandatarbeidet.
Flemming Gade Kjerschow var leder for komitéseksjonen på Stortinget — den enheten som gir direkte administrativ støtte til alle stortingskomiteene, inkludert Kontrollkomiteen. Da han ble fjernet fra arbeidet med UD/Epstein-granskingen i februar 2026, var begrunnelsen at han tidligere hadde vært «rådgiver for Thorbjørn Jagland». Men hva betyr egentlig det? Hvor konkret var denne rollen?
Det store problemet: Mangel på presisjon
Samtlige norske medier som dekket inhabiliteten — NRK, TV2, VG, Aftenposten, Adressa — bruker formuleringen «tidligere rådgiver for Jagland» uten å spesifisere: Når? I hvilken av Jaglands mange roller? Under hvilket mandat? Betalt av hvem? Ingen av artiklene besvarer disse spørsmålene. Formuleringen er hentet fra Stortingets egen administrasjon, som heller ikke utdypet.
Jagland har hatt en rekke topproller i norsk og internasjonal politikk. Hvilken av dem Kjerschow var rådgiver for, er avgjørende for å vurdere graden av interessekonflikt:
| Periode | Jaglands rolle | Kjerschow rådgiver? | Relevans for gransking |
|---|---|---|---|
| 1996–1997 | Statsminister | Ukjent | Lav — før Epstein-perioden |
| 2000–2001 | Utenriksminister | Ukjent | Høy — overlapper med UD-tilskuddspraksisen |
| 2005–2009 | Stortingspresident | Ukjent | Middels — Stortingets internforhold |
| 2009–2014 | Generalsekretær, Europarådet | Ukjent | Høy — UD finansierte kampanjen (1,34M NOK + sekretariat) |
| 2014–2019 | Generalsekretær, Europarådet (2. periode) | Ukjent | Høy — korrupsjonsanklager, Azerbajdsjan-lobby |
| 2019– | Pensjonert / siktet for grov korrupsjon | Ukjent | — |
Fem av seks kolonner viser «Ukjent». Det er poenget. Inhabiliteten ble konstatert, men den faktiske relasjonen ble aldri offentlig spesifisert. Det gjør det umulig å vurdere om Kjerschow var en perifer juridisk konsulent eller en nøkkelperson i Jaglands innerste krets.
Alle seks redaksjoner (NRK, TV2, VG, Aftenposten, Adressa, Nettavisen) gjengir formuleringen uten ytterligere detaljer. Kilden er Stortingets administrasjon ved stortingsdirektøren. Ingen av redaksjonene stilte oppfølgingsspørsmål om periode, mandat eller betaling.
Kilder: NRK 17.02.2026 · TV2 17.02.2026 · Aftenposten 17.02.2026
Scenario A: Rådgiver under Europaråds-kampanjen (2008–2009)
Jaglands kandidatur til generalsekretærvervet ble aktivt støttet av UD med 1,338M NOK i direkte utgifter, et eget sekretariat med to ansatte, og reiser til Strasbourg og medlemsland. Dersom Kjerschow var juridisk rådgiver for denne kampanjen, betyr det at han var direkte involvert i den UD-finansierte operasjonen som nå er under gransking — fordi spørsmålet om UD misbrukte bistandsmidler til å finansiere et politisk prosjekt er en kjernedel av Kontrollkomiteens arbeid.
Implikasjon: Direkte interessekonflikt. Kjerschow ville ha førstehåndskunnskap om den operasjonen han senere skulle hjelpe med å granske.
Scenario B: Rådgiver under Europaråds-perioden (2009–2019)
Jagland hadde et team av rådgivere i Strasbourg. Dersom Kjerschow jobbet i denne staben, var han del av det internasjonale apparatet rundt Jagland — inkludert perioden der korrupsjonsanklager om Azerbajdsjan-lobby og kaviar-diplomati rammet Europarådet. Jagland ble personlig kritisert for å ha skjermet Azerbajdsjan fra sanksjoner. Rådgivere i denne perioden kan ha kunnskap om disposisjoner som nå er under etterforskning.
Implikasjon: Lojalitetsbinding. Vanskelig å rådgi en komité som gransker din tidligere arbeidsgiver.
Scenario C: Politisk rådgiver i Ap-systemet (generelt)
Kjerschow kan ha vært en generell politisk rådgiver for Jagland i hans rolle som Ap-leder eller stortingsrepresentant — en mer distansert kobling som likevel skapte en personlig relasjon sterk nok til å utgjøre en habilitetssak. Denne versjonen ville gjøre inhabiliteten reell men mindre alvorlig.
Implikasjon: Personlig lojalitet, men ikke nødvendigvis kunnskap om disposisjonene under gransking.
Da NRK, VG og Aftenposten rapporterte inhabiliteten 17. februar 2026, nøyde alle seg med å sitere Stortingets administrasjon om at Kjerschow var «tidligere rådgiver for Jagland». Ingen redaksjon stilte disse åpenbare oppfølgingsspørsmålene:
Ingen offentlig tilgjengelig kilde bekrefter eller avkrefter hvem som betalte for rådgivningen. UDs dokumenterte kampanjekostnader på 1,34M NOK for Jaglands Europaråds-kampanje inkluderte et «sekretariat med to medarbeidere», men navnene er ikke offentliggjort. Hvorvidt Kjerschow var en av disse medarbeiderne, er et åpent spørsmål som kan besvares via innsyn i UDs arkiver.
Status: Krever innsyn — enten via eInnsyn eller Kontrollkomiteens dokumentforespørsel til UD.
Uavhengig av detaljene i Kjerschows rådgiverrolle, gjenstår det overordnede mønsteret: To av de mest sentrale administrative støttefunksjonene for Kontrollkomiteen — lederen for Konstitusjonell avdeling (Høstmælingen) og lederen for komitéseksjonen (Kjerschow) — var begge inhabile i den største granskingen komiteen noensinne har iverksatt.
FrPs Peter Frølich kommenterte: «Det er uheldig at dette ikke ble avdekket tidligere.» Kontrollkomité-leder Per-Willy Amundsen (FrP) bekreftet at beslutningen om å fjerne dem ble tatt «på administrativt nivå» — altså av stortingsdirektøren, ikke av politikerne i komiteen.
Åpent spørsmål
Inhabiliteten ble oppdaget i januar/februar 2026 — men Kjerschow og Høstmælingen har jobbet på Stortinget i årevis. Stortingets administrasjon kjente til deres bakgrunn. Hvorfor ble habilitetsvurderingen først gjort da UD-granskingen ble politisk het, og ikke ved ansettelse? Er dette en svikt i Stortingets egne rutiner — eller ble det bevisst oversett fordi det ikke var politisk relevant før nå?
TIDSLINJEN SOM IKKE STEMMER
ÅPENT SPØRSMÅL
Kjernenettverket — ILPI-eierne
Njål Høstmælingen
Medeier & daglig leder, ILPI
UD-konsulent i 20 år (~1990–2008). Grunnla ILPI 2008. Tok ut 2,84M i 2015 alene. Etter avvikling: leder av Stortingets konstitusjonelle avdeling. Erklært inhabil februar 2026.
Gro Nystuen
Medeier, ILPI
Tidligere ansatt i UD (1991–2005). Internasjonal rett. Etter ILPI: assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) — et Stortingets eget organ. Samme bygning. Samme nettverk.
Kjetil Tronvoll
Medeier, ILPI
UD-konsulent siden 1995. Afrikaekspert. Etter ILPI: prorektor ved Oslo Ny Høyskole. Fortsatt aktiv som kommentator på utenrikspolitikk og bistand. Ingen kjent inhabilitetsvurdering.
Fellesnevneren: Alle tre eierne hadde langvarige konsulentforhold til UD før de startet ILPI. De hentet penger fra et system de selv hadde vært med på å bygge. Deretter gikk to av tre tilbake til stillinger i eller nær Stortinget — institusjonen som skal kontrollere UD.
Visuelt nettverkskart
Kilder: NRK 17. feb 2026 · VG 17. feb 2026 · TV2 17. feb 2026 · Aftenposten 17. feb 2026 · Adressa/NTB 17. feb 2026
| Organisasjon | Nøkkelperson | UD-midler | Status |
|---|---|---|---|
| IPI | Terje Rød-Larsen | 130M+ NOK | Siktet: grov korrupsjon |
| Rhipto | Nils Nellemann | 47M NOK | Dømt: 5 års fengsel |
| HD Centre | Espen Barth Eide | 1B+ NOK | Under gransking |
| ILPI | Njål Høstmælingen | 152M NOK | Inhabil — fjernet |
| Abyrint | Ivar Strand | ~140M NOK | Ikke undersøkt |
Åpne spørsmål — ubesvart per mars 2026
Pulsens vurdering
Visuell kartlegging — Koblinger mellom personer, organisasjoner og pengestrømmer
ILPI-saken er ikke en isolert historie om ett selskap. Den er et knutepunkt i et nettverk der de samme personene beveger seg mellom UD som oppdragsgiver, konsulentselskaper som mottakere, og offentlige kontrollinstitusjoner som skal holde oppsyn — ofte uten at noen stiller spørsmål ved overgangene. Kartet under viser de dokumenterte koblingene mellom aktørene i denne saken og det bredere mønsteret av UD-finansierte organisasjoner uten konkurranse.
ILPI-kjernen — tre UD-insidere, tre karriereveier
Njål Høstmælingen
Hovedperson
UD-konsulent ~20 år → medeier/daglig leder ILPI (2008–2017) → leder, Konstitusjonell avd., Stortinget
Personlig uttak 2015: 2,84M NOK
INHABIL — fjernet feb 2026
Gro Nystuen
Medstifter
Ansatt UD 1991–2005, juridisk avdeling → medeier ILPI (2008–2017) → ass. direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
NIM overvåker statens menneskerettighetsforpliktelser
IKKE SCREENET offentlig
Kjetil Tronvoll
Medstifter
UD-konsulent siden 1995, Etiopia/Eritrea-ekspert → medeier ILPI (2008–2017) → prorektor, Oslo Nye Høyskole
Akademisk posisjon med bistands-nettverk
IKKE SCREENET offentlig
Alle tre grunnleggerne hadde lang fartstid i eller for Utenriksdepartementet. Alle tre startet ILPI i 2008. Alle tre delte 7,6 millioner kroner i utbytte. Og alle tre gikk videre til stillinger i offentlige institusjoner etter at selskapet ble avviklet: Stortinget, NIM, og akademia. Nettverket slutter ikke — det transformeres.
Kilder: VG «Bistandsprofitørene» 2016 · NIM ansattoversikt · Brønnøysundregistrene
Pengestrøm — fra skattebetalere til privat utbytte
Statsbudsjettet
Kap. 118, Post 73
UD / Norad
Tilskudd + oppdrag
ILPI AS
3 private eiere
Eierne personlig
H, N, T
TILLEGGSMEKANISME: DATTERSELSKAPS-LOOPEN
Offentlige tilskudd
Til non-profit
ILPI Research
Ideelt datterselskap
ILPI AS
Morselskap (privat)
3 eiere
Ideelle midler → tjenestefaktura til kommersiell mor → privat utbytte. Konstruksjonen ble avdekket av VG i 2016.
Kilder: VG — ILPI-datterselskapet (2016) · Brønnøysundregistrene
Dobbel inhabilitet — to spor, to ledere, én gransking
SPOR 1: PENGESTRØMMEN
Njål Høstmælingen
Leder, Konstitusjonell avdeling
↳ Medeier ILPI → 152M fra UD
↳ 63,4M uten anbud
↳ 24M «skulle ikke vært gitt»
↳ Berører: Post 118.73, tilskuddssystemet
+
SPOR 2: PERSONKOBLINGEN
Flemming Gade Kjerschow
Leder, Komitéseksjonen
↳ Tidl. rådgiver for Jagland
↳ Jagland: siktet grov korrupsjon
↳ Kampanjekost: 1,338M UD-midler
↳ Berører: Europaråd-sporet, IPI-midler
= BEGGE SPORENE I UD-GRANSKINGEN DEKKET
Tilskuddssystemet (Høstmælingen) + Europaråd-korrupsjonen (Kjerschow) = hele sakskomplekset
Parallellen: Abyrint Consulting — identisk modell
ILPI er ikke den eneste bistandsprofitør-konstruksjonen med kobling til den politiske eliten. Abyrint Consulting, eid av Ivar Strand og Jessica Nyman, fulgte nøyaktig samme modell: UD-innsidere starter konsulentselskap, henter tilskudd fra bistandsbudsjettet uten konkurranse, og trekker ut millioner i utbytte. Men Abyrint-saken har en tilleggsdimensjon: Nymans ektefelle Sigrun Aasland var statssekretær for Arbeiderpartiet — partiet som satt med regjeringsmakten da tilskuddene ble bevilget.
ILPI
| Bistandsmidler: | 152M |
| Uten anbud: | 63,4M |
| Utbytte: | 7,6M |
| Eiere: | 3 UD-insidere |
| Status: | Avviklet 2017 |
Abyrint
| Bistandsmidler: | ~140M |
| Uten anbud: | Tilskudd |
| Utbytte: | 14M |
| Eiere: | 2 (Strand/Nyman) |
| Status: | Aktivt |
Politisk kobling: Abyrint → Ap-toppen
Ivar Strand (medeier Abyrint) er gift med Sigrun Aasland, som var statssekretær (Ap). Jessica Nyman (medeier) er Norad-tilknyttet rådgiver. Abyrint hadde — i likhet med ILPI — rundt 80 prosent av sine inntekter fra bistandsbudsjettet. Utbytteuttaket var nesten dobbelt så høyt som ILPIs. Saken er avdekket av Document.no i februar 2026, men er per mars 2026 ikke løftet til Kontrollkomiteen.
Kilde: Document.no — «Bistandsindustrielt kompleks» (23. feb 2026)
Åpent spørsmål: Hvorfor er ikke Abyrint under gransking?
Abyrint-saken følger nøyaktig samme mønster som ILPI, IPI, Rhipto og HD Centre — UD-insidere, tilskudd uten konkurranse, millionutbytte. Men den har to tilleggsdimensjoner: et direkte familiebånd til Ap-ledelsen, og det faktum at selskapet fortsatt er aktivt. Kontrollkomiteen har ikke offentlig adressert Abyrint. Er det fordi koblingen til regjeringspartiet gjør den politisk ubehagelig?
Sammenstilling: Fem dokumenterte saker — over 1,6 milliarder kroner
| Selskap | Nøkkelperson | UD-midler | UD-bakgrunn | Status |
|---|---|---|---|---|
| HD Centre | Espen Barth Eide | 1 000M+ | Tidl. utenriksminister (Ap) | Under gransking |
| ILPI | Njål Høstmælingen | 152M | UD-konsulent 20 år | Avviklet · Inhabil 2026 |
| Abyrint | Strand / Nyman | ~140M | Norad-tilknyttet, Ap-kobling | Aktivt · Ikke gransket |
| IPI | Terje Rød-Larsen | 130M+ | Tidl. UD spesialutsending | Siktet · Grov korrupsjon |
| Rhipto | Christian Nellemann | 47M | UD/UNEP-tilknyttet | Dømt · 5 års fengsel |
| TOTALT (5 saker) | ~1,67 mrd | Alle via Post 118.73 / tilskuddsmekanismen | ||
UD innrømmet 10. mars 2026 at minst 54 organisasjoner mottar tilskudd uten konkurranse — og at listen «ikke er uttømmende». De fem sakene over representerer bare de som er avdekket av pressen eller rettsvesenet. For hver sak som er funnet, finnes det potensielt titalls andre som opererer etter identisk modell, upåaktet og ukontrollert.
Kilder: VG 2016, Kontrollkomiteen mars 2026, Document.no feb 2026, Økokrim, NRK/TV2/Aftenposten
Uutforsket kobling: Hvem i UD godkjente ILPI-tilskuddene?
Mens ILPI-eiernes karriereveier er kartlagt, er den andre siden av transaksjonen nesten uutforsket: Hvem i Utenriksdepartementet godkjente tilskuddene? Hvem signerte avtalen om 24 millioner kroner som UD selv senere innrømmet «ikke skulle vært gitt»? Disse saksbehandlerne og avdelingsdirektørene er navnløse i all eksisterende dekning.
Åpent spørsmål: UD-saksbehandlerne
VGs «Bistandsprofitørene» fokuserte på mottakerne — ILPI og eierne. UDs interne gransking i desember 2016 fant «svakheter i rutiner og kontroll», men identifiserte ikke enkeltpersoner. Hvem var avdelingsdirektøren som godkjente 24M-tilskuddet i 2011? Hadde vedkommende personlige relasjoner til Høstmælingen fra hans 20 år som UD-konsulent? Kjente godkjenneren til at Høstmælingen nettopp hadde gått fra å være konsulent for UD til å selge tjenester til UD?
Status: Ubesvart. EInnsyn-forespørsel til UD om signaturhistorikk for ILPI-avtalene kan avklare. Kilde: VG des 2016
Kryssreferanse: Blindsoner i dekningen
Til tross for at fem medier publiserte Høstmælingen-saken 17. februar 2026, var dekningen oppsiktsvekkende grunn. Samtlige redaksjoner rapporterte at to ledere var inhabile. Ingen stilte de spørsmålene som forbinder ILPI-saken til det bredere mønsteret:
Dekningen fulgte NTB-vinkelen: «to inhabile, administrativ beslutning, saken håndtert». Det systemiske perspektivet — at dette er et symptom på et bredere nettverksproblem i norsk utenriksforvaltning — er fraværende i all tradisjonell mediedekning per mars 2026.
Basert på gjennomgang av NRK, TV2, VG, Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, Klassekampen, Altinget og Adressa i perioden 17. feb – 24. mars 2026.