Tre UD-insidere starter selskap sammen

Alle tre ILPI-grunnleggerne hadde lange UD-relasjoner før de startet firmaet:

Kilder: VG «Bistandsprofitørene» 2016, NIM ansattoversikt

Kontekst: Post 118.73 — mekanismen

For å forstå hvorfor UD-erfaring var så verdifull, må man forstå budsjettposten som muliggjorde alt: Statsbudsjettets Kap. 118, post 73 — «Internasjonale organisasjoner og tiltak». Midler klassifisert som «tilskudd» under denne posten er unntatt fra anskaffelsesloven. Det betyr: ingen offentlig utlysning, ingen konkurranse, ingen prissammenligning. UD velger mottaker direkte.

Høstmælingen kjente dette systemet fra innsiden. Han hadde jobbet med det i 20 år. Da han startet ILPI, visste han nøyaktig hvilke dører han skulle banke på — og hvem som ville åpne.

Kilde: Statsbudsjettets proposisjoner, kap. 118

Hvilke spesifikke UD-oppdrag hadde Høstmælingen i perioden 1990–2008? Vi vet at han var konsulent i 20 år, men offentlig tilgjengelige kilder spesifiserer ikke hvilke prosjekter, avdelinger eller budsjettlinjer han jobbet med. Dersom hans konsulentarbeid berørte nettopp de tilskuddsmekanismene som ILPI senere utnyttet, forsterkes graden av insider-fordel ytterligere. En eInnsyn-forespørsel til UD om kontrakter med Høstmælingen før 2008 ville klargjøre dette.

Inntektsvekst: 865 % på seks år

Post 118.73 — Mekanismen bak tilskuddsomgåelsen

Mønsteret: Fire saker, én metode

Hva skjedde med restmidlene?

Status: Åpent spørsmål — ikke besvart i tilgjengelige kilder

Kontekst: ILPIs plass i det større mønsteret

Åpne spørsmål — avviklingen

• Ble uforbrukte tilskuddsmidler tilbakeført til UD ved avviklingen?
• Ble ILPI Research and Outreach (non-profit-datterselskapet) avviklet samtidig, eller overlevde det morselskapet?
• Var det overføring av prosjekter, kontrakter eller immaterielle verdier til andre selskaper eid av de tre?
• Gjennomførte Riksrevisjonen noen uavhengig gjennomgang, eller baserte all oppfølging seg på UDs interne rapport?

Høstmælingens inhabilitet

Som medeier og daglig leder i ILPI mottok Høstmælingen personlig 2,84 millioner kroner i lønn og utbytte bare i 2015 — fra et selskap som hentet 152 millioner fra bistandsbudsjettet, hvorav 63 millioner uten anbud. UDs egen gransking i desember 2016 konkluderte at minst 24 millioner «ikke skulle vært gitt». Høstmælingen ledet avdelingen som skal designe mandatet for kommisjonen som skal granske nettopp denne typen tilskuddspraksis.

Kilder: VG — Bistandsprofitørene (2016) · NRK 17.02.2026

Kjerschows inhabilitet

Flemming Gade Kjerschow var leder for Komitéseksjonen — den administrative støttefunksjonen som betjener alle Stortingets faste komiteer, inkludert Kontrollkomiteen. Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som nå er siktet for grov korrupsjon i forbindelse med mottak av verdier fra Jeffrey Epstein via mellommenn. Kjerschows rådgiverrolle for Jagland — tidspunkt og omfang ikke nærmere spesifisert offentlig — gjorde ham inhabil i en gransking der Jagland er blant de sentrale personene.

Kilder: Adressa/NTB 17.02.2026 · Aftenposten 17.02.2026

Verifisert: To av to ledere fjernet

Samstemmig dekning fra NRK, TV2, VG, Aftenposten og Adressa 17. februar 2026 bekrefter at både Høstmælingen og Kjerschow ble tatt av granskingsarbeidet. Peter Frølich (H) beskrev beslutningen som tatt «på administrativt nivå». Stortingsdirektør Marianne Andreassen bekreftet fratredelsen. Ingen av de to har kommentert saken offentlig.

Kilder: NRK · TV2 · VG · Aftenposten

Åpent spørsmål: Kontaminert rådgivning?

Hvor mange juridiske notater, mandatutkast og rådgivningsdokumenter produserte Høstmælingen mellom januar og 10. februar 2026? Ble disse dokumentene gjennomgått av andre etter at han ble erklært inhabil? Stortingets administrasjon har ikke offentliggjort informasjon om dette. Det er heller ikke kjent om noen av Høstmælingens vurderinger fra dette vinduet ble videreført i det endelige mandatforslaget som ble presentert 17. mars.

Status: Ubesvart. Ingen offentlig informasjon tilgjengelig per mars 2026.

Bekreftet: Fire redaksjoner publiserte samme dag

Ubesvart: Hva skjedde mellom januar og 10. februar?

Kilde: Peter Frølich (H) til NRK, 17.02.2026

— Per-Willy Amundsen (FrP), om behovet for uavhengig granskingskommisjon, Stortinget 17. mars 2026

Åpent spørsmål: Ansettelsesprosessen

STATUS: UBESVART

Medienes dekning vs. det usynlige mønsteret

Kommisjonens fullmakter

• Særlov — kommisjonen opererer under egen lovhjemmel, ikke vanlig forvaltningslov
• Politilignende etterforskningsrett — kan avhøre vitner, kreve dokumenter utlevert
• Taushetsplikt opphevet — uhindret tilgang til gradert og taushetsbelagt materiale
• Mandat til 1993 — dekker hele perioden fra Oslo-avtalene til i dag (33 år)
• Uavhengige medlemmer — ingen partitilknytning, ingen bindinger til undersøkte miljøer

Åpent spørsmål: Kommisjonssammensetning

Per 24. mars 2026 — syv dager etter vedtaket — er kommisjonssammensetningen fortsatt ikke offentliggjort. Stortingets presidentskap (Gharahkhani, Wold, Selnes, Trellevik, Stordalen, Fiskaa) skal foreslå mandat, navn og sammensetning, samt utarbeide særloven.

Eva Joly har vært nevnt som kandidat, men FrPs Amundsen mener hennes tidligere ansettelse i Norad og oppføring på MDGs stortingsliste diskvalifiserer henne. MDGs Stuestøl svarer at hun «aldri har vært aktiv politiker». Ingen andre kandidater er offentlig navngitt.

Høstmælingen-saken demonstrerer nøyaktig hvorfor sammensetningen er kritisk. UD har finansiert 54+ organisasjoner uten konkurranse — et nettverk som berører hundrevis av styremedlemmer, rådgivere og ansatte i det norske bistandsmiljøet. Hvis kommisjonsmedlemmene har bindinger til noen av disse organisasjonene, er kommisjonen kompromittert fra dag én. Det er ikke en teoretisk risiko. Det er nøyaktig det som skjedde med Stortingets egen kontrolladministrasjon.

Kilde: Altinget 14.03.2026 · stortinget.no — presidentskapet

Fra Høstmælingen til særlov — årsaksrekken

Dobbeltinhabilitet i Stortingets kontrolladministrasjon (Høstmælingen + Kjerschow) → tap av tillit til intern kontroll → krav om ekstern, uavhengig kommisjon → vedtak om særlov med politilignende fullmakter → krav om medlemmer uten nettverksbindinger. Høstmælingen-skandalen var ikke bare en habilitetssak. Den var utløsende årsak til at kommisjonen fikk så vidtrekkende fullmakter. Hvis Stortingets eget apparat ikke kunne unngå interessekonflikter, måtte noe sterkere til.

ILPI opprettet datterselskapet «ILPI Research and Outreach» som ideell organisasjon. Datterselskapet søkte og mottok offentlige tilskudd forbeholdt ideelle aktører, og solgte deretter tjenester tilbake til morselskapet ILPI (kommersielt AS) for over 13 millioner kroner på to år. Tre private eiere hentet ut 7,6 millioner i utbytte.

Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», desember 2016

Utenriksdepartementets internkontrollenhet gjennomgikk ILPIs tilskuddsavtaler etter VGs avsløringer. Konklusjonen var at et tilskudd på 24 millioner kroner — gitt i 2011 for arbeid med kjernevåpenavtalen — «skulle ikke vært gitt» i den formen det ble gitt. Kontrollavdelingen påpekte «svakheter i rutiner og kontroll», men konkluderte med at det ikke forelå «forskjellsbehandling». Utenriksminister Børge Brende beordret full gjennomgang og nye rutiner.

Kilde: VG — UDs interne gransking, desember 2016 · Utenriksdepartementet

Avsløringene førte til at UD innførte nye rutiner for tilskuddsforvaltning og utenriksminister Brende offentlig tok avstand fra praksisen. Men det ble ikke innledet straffesak, tilbakebetalingskrav eller formelt tilsyn mot ILPI eller dets eiere. Selskapet ble avviklet 30. juni 2017 — seks måneder etter VGs avsløringer. Ingen personlige konsekvenser fulgte for Høstmælingen, Nystuen eller Tronvoll. Sammenlign med Rhipto-saken (Christian Nellemann), der tilsvarende praksis ga fem års fengsel.

Kilde: Brønnøysundregistrene — ILPI oppløst 30.06.2017 · VG — utbytte-oversikt

Stortingets administrasjon har ikke offentliggjort detaljene rundt ansettelsen av Høstmælingen som leder for Konstitusjonell avdeling. Sentrale spørsmål: Ble stillingen utlyst offentlig? Hvor mange søkere var det? Var ILPI-historikken og VGs avsløringer tema i ansettelsesprosessen? Hvem i Stortingets administrasjon innstilte ham? Nøyaktig ansettelsesdato er ikke bekreftet, men må ligge etter 30. juni 2017 (ILPIs avviklingsdato).

Status: Ikke besvart av Stortingets administrasjon per mars 2026

Kilde: VG — Bistandsprofitørene (2016), Brønnøysundregistrene

Mønsteret: Alle tre eierne var UD-insidere

Høstmælingen konsulterte for UD i 20 år. Nystuen var ansatt i UD fra 1991 til 2005. Tronvoll har vært konsulent for UD siden 1995. De tre grunnla ILPI i 2008 — og fra dag én var UD deres primærkunde. Nettverket de hadde bygget opp som UD-ansatte ble den direkte forutsetningen for kontraktene de fikk fra UD. Utbyttet på 7,6 millioner er sluttresultatet av denne konverteringen: offentlig tillit og innsidekunnskap omgjort til privat formue.

ILPIs samlede inntekter i 2015: 49,3 millioner kroner. Av dette kom anslagsvis 40 millioner fra bistandsbudsjettet. Høstmælingens personlige uttak utgjorde 5,8 prosent av totalomsetningen — fra et selskap der skattebetalerne sto for fire femtedeler av inntektene.

Kilde: VG — Bistandsprofitørene (2016)

ILPI opprettet datterselskapet ILPI Research and Outreach som en ideell organisasjon. Formålet: søke offentlige tilskudd forbeholdt non-profit-aktører. Datterselskapet solgte deretter konsulenttjenester tilbake til morselskapet ILPI — et kommersielt aksjeselskap med private eiere — for over 13 millioner kroner over to år.

Mekanikken er enkel: Offentlige tilskuddsmidler ment for ideell virksomhet → kanalisert gjennom datterselskap → fakturert tilbake til kommersielt morselskap → distribuert som utbytte til tre private eiere. En vaskeprosess for bistandspenger, utført i full offentlighet men utenfor effektiv kontroll.

Kilde: VG — ILPI-datterselskapet (2016)

ILPI-tallene fra VG 2016. Abyrint-tallene fra Document.no (feb 2026). IPI/Rhipto fra Kontrollkomiteen.

Mekanismen i tre steg

1. UD identifiserer et behov — for eksempel en utredning om kjernevåpen, en menneskerettighetsrapport, eller rådgivning til en fredsforhandling.

2. I stedet for å lyse ut oppdraget som en anskaffelse (som krever konkurranse), klassifiserer UD midlene som «tilskudd» under kapittel 118, post 73 i statsbudsjettet — «bistand til menneskerettigheter og demokrati» eller lignende formål.

3. Tilskuddet gis direkte til en utvalgt organisasjon — ofte grunnlagt eller ledet av personer med bakgrunn fra UD selv. Ingen konkurranse. Ingen kunngjøring på Doffin. Ingen sammenligning av pris eller kvalitet.

I 2011 fikk ILPI et tilskudd på 24 millioner kroner for arbeid med kjernevåpennedrustning. UDs interne kontrollenhet gjennomgikk tildelingen i desember 2016 og konkluderte med at tilskuddet «skulle ikke vært gitt». Begrunnelsen: det dreide seg i realiteten om et oppdrag — en spesifisert leveranse UD ønsket utført — ikke et tilskudd til et formål mottakeren selv definerte. Ved å klassifisere det som tilskudd unngikk UD kravet om anbudskonkurranse.

Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», desember 2016 · UDs interne kontrollenhet

Av ILPIs totale inntekter på 152 millioner kroner fra UD og Norad i perioden 2009–2016, kom 63,4 millioner via tilskuddsavtaler — helt uten anbudskonkurranse. De resterende midlene ble tildelt gjennom rammeavtaler og direkte oppdrag. Men selv rammeavtalene ble inngått i et miljø der den reelle konkurransen var begrenset: ILPI var grunnlagt av UD-insidere, bemannet med UD-konsulenter, og leverte på fagfelter der UD selv hadde definert behovet.

Kilde: VG — «Bistandsprofitørene», desember 2016

Den 10. mars 2026 svarte UD på Kontrollkomiteens spørsmål om omfanget av organisasjoner som mottar bistandsmidler uten konkurranse. Svaret: minst 54 organisasjoner — og UD presiserte at listen «ikke er uttømmende». Det virkelige antallet er ukjent. ILPI, IPI, Rhipto og HD Centre er bare de fire som er avdekket. Hva med de resterende 50+?

Kilde: UDs svar til Kontrollkomiteen, 10. mars 2026 · Omtalt av FrPs Peter Frølich og Amundsen

Ubesvart spørsmål

Granskningskommisjonen vedtatt 17. mars 2026 har mandat tilbake til 1993 og særlov med politilignende fullmakter. Men kommisjonen skal granske enkeltsaker — Rød-Larsen, Jagland, Epstein-koblinger. Ingen har ennå foreslått å granske selve tilskuddsmekanismen — post 118.73-systemet som gjør alle disse sakene mulige. Uten en systemreform vil mekanismen bestå etter at kommisjonen leverer sin rapport, og neste generasjons UD-insidere kan gjøre nøyaktig det samme.

VERIFISERT — Rådgiverforholdet bekreftet av flere redaksjoner

Kjerschow var «tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland» — opplysningen ble publisert samstemmig av NRK, TV2, VG, Aftenposten og Adressa/NTB den 17. februar 2026, uten at Kjerschow eller Stortingets administrasjon bestred faktum. Ingen av kildene spesifiserer tidsperiode eller nøyaktig rolle.

Kilder: NRK 17.02.2026 · VG 17.02.2026 · TV2 17.02.2026 · Adressa/NTB

VERIFISERT — Kjerschow var leder for komitéseksjonen

Stortingets komitéseksjon gir faglig og administrativ støtte til alle stortingskomiteene — inkludert Kontrollkomiteen. Seksjonen bistår med saksbehandling, utredning, prosedyreveiledning og koordinering mot departementene. Kjerschow ledet denne seksjonen.

Kilde: stortinget.no — Administrasjonen

• Tidsperiode: Var han rådgiver da Jagland var stortingspresident (2005–2009)? Under kampanjen for generalsekretærstillingen i Europarådet (2009)? I Strasbourg (2009–2019)? Tidsrommet avgjør alvorlighetsgraden.
• Type rådgivning: Politisk rådgiver? Juridisk? Kommunikasjon? Forskjellen er enorm for habilitetsvurderingen.
• Ansettelsesforhold: Var han formelt ansatt hos Jagland, eller konsulent? Hvem betalte — partiet, Stortinget, Europarådet, eller UD?
• Overlapp med UD-finansiering: Hvis rådgivningen fant sted mens Jagland var generalsekretær, var den finansiert med midler som passerte gjennom UD — det samme budsjettet Kontrollkomiteen nå gransker?

UBESVART — Ingen redaksjon har gravd videre

Til tross for at Kjerschow-saken ble offentliggjort 17. februar 2026, har ingen norsk redaksjon publisert oppfølgende journalistikk om hans spesifikke Jagland-kobling. Hverken tidsperiode, type rådgivning, finansieringskilde eller omfang er kartlagt i det offentlige rom. Samtlige oppslag gjentar NTB-formuleringen «tidligere rådgiver» uten uavhengig verifisering.

Status per 24. mars 2026. Eget søk i mediearkiver: NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen, Altinget — null oppfølging.

KONTEKST — Jagland-siktelsen

Thorbjørn Jagland ble i februar 2026 siktet for grov korrupsjon i forbindelse med sin tid som generalsekretær i Europarådet (2009–2019). UD brukte anslagsvis 1,338 millioner NOK på kampanjen for å sikre ham stillingen i 2009, inkludert dedikert sekretariat med to ansatte og reiser til Strasbourg og medlemsland. Totalkostnad estimert til ~2 millioner NOK. Kjerschows rolle som rådgiver for Jagland plasserer ham potensielt i kjernen av det som etterforskes.

Kilder: UD-dokumentasjon om kampanjekostnader · Kontrollkomiteens spørsmål til UD · NRK — Siktelse feb 2026

ÅPENT SPØRSMÅL — Kontaminert rådgivning?

Det er ukjent om Stortingets administrasjon har gjennomgått arbeidet Høstmælingen og Kjerschow utførte i perioden januar–10. februar 2026, eller om deres rådgivning fortsatt ligger til grunn for komiteens videre arbeid. Ingen medier har stilt dette spørsmålet.

Status: Ubesvart per 24. mars 2026

Tidsvinduet: Minimum 5 uker med rådgivning under interessekonflikt

Peter Frølich (leder Kontrollkomiteen, H) og Per-Willy Amundsen (FrP) bekreftet til flere medier at Høstmælingen og Kjerschow ble tatt av saken før offentliggjøring. Amundsen uttalte at beslutningen ble tatt av Stortingets administrasjon, ikke av politikerne.

Kilder: NRK 17. feb 2026 · VG 17. feb 2026 · TV2 17. feb 2026

Ingen offentlig uttalelse fra Stortingets administrasjon eller Kontrollkomiteen har adressert hva som skjedde med de juridiske vurderingene Høstmælingen produserte i januar–februar 2026. Det er ukjent om de ble kastet, revidert av en habil jurist, eller om de fortsatt ligger til grunn for kommisjonsarbeidet.

Status: Ikke besvart i noen pressekonferanse, stortingsdebatt eller medieintervju per 24. mars 2026.

Det endelige mandatet, vedtatt 17. mars 2026, ble bredt: Særlov med politilignende fullmakter, tilgang forbi taushetsplikt, mandat tilbake til 1993. Men vi vet ikke om tidlige utkast var snevrere — og om Høstmælingens avdeling argumenterte for begrensninger som senere ble overskrevet av politikerne. Et narrowere mandat ville ha tjent Høstmælingens egne interesser ved å holde ILPI-tilskuddene utenfor kommisjonens rekkevidde.

Status: Mandatutkast fra januar–februar 2026 er ikke offentliggjort. Innsynskrav kan avklare.

Parallellen: To av to inhabile

Flemming Gade Kjerschow — leder for komitéseksjonen, den andre sentrale støttefunksjonen for Kontrollkomiteen — ble fjernet samtidig som Høstmælingen. Kjerschows binding: Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som nå er siktet for grov korrupsjon i den samme saken kommisjonen skal granske. Dermed var begge de to mest sentrale juridisk-administrative støttepersonene for Kontrollkomiteen inhabile i den viktigste granskingen Stortinget har vedtatt på flere tiår.

Spørsmålet melder seg: Er dette et statistisk uhell — eller reflekterer det at UD-nettverket er så bredt forankret i det norske embetsverket at det er vanskelig å finne kvalifiserte personer uten bindinger?

Kilde: Adressa/NTB 17. feb 2026 · Aftenposten 17. feb 2026

Åpne spørsmål — dokumentkontaminering

1. Har Stortingets administrasjon gjennomgått alle juridiske notater produsert av Konstitusjonell avdeling i perioden januar–10. februar 2026?
2. Er noen av disse notatene videreført som grunnlag for granskningskommisjonens mandat eller særlov?
3. Ble en uavhengig jurist — uten binding til bistandsmiljøet — satt inn for å erstatte Høstmælingen, og i så fall hvem?
4. Finnes det dokumentspor som viser om Høstmælingen anbefalte begrensninger i mandatets omfang som ville ha holdt tilskuddspraksisen utenfor kommisjonens rekkevidde?
5. Hvor mange ansatte i Konstitusjonell avdeling og komitéseksjonen har ikke blitt habilitetssjekket for bindinger til UD-finansierte organisasjoner?

Verifisert: UDs egen interne gjennomgang bekreftet svakheten

VERIFISERT

Verifisert: UD innrømmet 54+ organisasjoner uten konkurranse

VERIFISERT

Indisium: Klassifiseringen styres av UD selv — uten ekstern kontroll

INDISIUM

Verifisert: Anskaffelsesloven § 2 — tilskudd er eksplisitt unntatt

VERIFISERT

ILPI ble avviklet i Brønnøysundregistrene 30. juni 2017. VGs avsløring av «Bistandsprofitørene» kom i november 2016. UDs interne gransking ble publisert i desember 2016. Børge Brende beordret full gjennomgang. Saken var riksnyheter i ukevis. Deretter — på et tidspunkt vi ikke kan fastslå nøyaktig, men sannsynligvis i løpet av 2017 eller 2018 — ble Høstmælingen ansatt som leder for Konstitusjonell avdeling på Stortinget.

Spørsmålet er ikke om ILPI-historikken kunne vært kjent. Den var kjent for enhver som leste aviser. Spørsmålet er om den ble vurdert — og om den ble ansett som irrelevant, akseptabel, eller aldri sjekket.

Stortingets administrasjon er ikke underlagt offentleglova på samme måte som departementer. Utlysninger for lederstillinger i Stortingets administrasjon publiseres normalt på Stortingets jobbportal og eventuelt gjennom rekrutteringsbyråer, men søkerlister og innstillingsdokumenter er i utgangspunktet interne. Det betyr at vi ikke uten videre kan hente ansettelsesdokumenter via eInnsyn.

Stortingets direktør (tidligere Ida Børresen, nå Marianne Andreassen fra 2019) er ansvarlig for administrative ansettelser. Konstitusjonell avdeling er en av de mest sensitive avdelingene — den bistår Kontrollkomiteen, utredningsseksjonen, og presidentskapet i juridiske spørsmål. Lederstillingen krever normalt bred juridisk kompetanse innen statsrett, folkerett, og konstitusjonell praksis.

Kilde: stortinget.no — Administrasjonen

Høstmælingen er dr. juris med spesialisering i folkerett og menneskerettigheter. Han har utgitt flere juridiske lærebøker, blant annet Internasjonale menneskerettigheter (standardverk på norske jussutdanninger). Han har 20 års erfaring som konsulent for UD, bredt nettverk i norsk og internasjonal juss, og ekspertise innen de temaene Konstitusjonell avdeling håndterer daglig.

Fra et rent faglig perspektiv er han en kvalifisert kandidat. Problemet er ikke kompetansen — problemet er bindingene. En person med 20 års UD-konsulentvirksomhet og et avviklet selskap under UDs gransking vil nødvendigvis ha lojalitetsbånd, kollegiale relasjoner, og potensielle interessekonflikter med det miljøet Kontrollkomiteen skal granske.

Kilder: Dagbladet, 17. feb 2026 · Norsk biografisk leksikon

Flemming Gade Kjerschow ledet komitéseksjonen — den andre halvdelen av Stortingets støtteapparat for kontrollarbeid. Han var tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som er siktet for grov korrupsjon i Europaråd-saken og er et sentralt subjekt i den pågående UD-granskingen.

Begge ble fjernet fra granskingsarbeidet rundt 10. februar 2026. Beslutningen ble ifølge Peter Frølich (H) tatt «på administrativt nivå» — altså av Stortingets ledelse, ikke av politikerne selv. FrPs Christian Tybring-Gjedde uttalte: «Det er en selvfølge at alle som har bindinger til Utenriksdepartementet, IPI eller UD-finansierte organisasjoner holdes unna.»

Mønsteret: Begge lederne i Stortingets kontrollstøtte hadde bindinger til de miljøene som granskes. Enten er dette en ekstraordinær tilfeldighet, eller det reflekterer at kompetansemiljøet for statsrett og folkerett i Norge er så lite og UD-dominert at det er strukturelt vanskelig å finne personer uten slike koblinger.

Kilder: NRK, 17. feb 2026 · VG, 17. feb 2026 · Adressa/NTB, 17. feb 2026

Kontrollkomiteen startet arbeidet med UD-granskingen i januar 2026. Høstmælingen ble fjernet rundt 10. februar. Det gir et vindu på fire til seks uker der lederen av Konstitusjonell avdeling — med personlige finansielle bindinger til UD-tilskuddssystemet — kan ha gitt juridisk rådgivning om mandatutforming, lovtolkning, og prosedyrer for en gransking av nettopp det systemet.

Spørsmål som gjenstår:

• Ga Høstmælingen juridiske vurderinger om mandatets omfang? Anbefalte han for eksempel å begrense eller utvide mandatet på måter som påvirket ILPI-lignende saker?
• Deltok han i vurderinger av tilskuddspraksisen generelt — det systemet han selv hadde tjent millioner på?
• Har Stortingets administrasjon gjennomgått hans arbeid i denne perioden for å identifisere potensielt kontaminerte vurderinger?
• Er juridiske notater og innstillinger fra Konstitusjonell avdeling i perioden januar–februar 2026 blitt kvalitetssikret av uavhengig jurist?

Per mars 2026 er ingen av disse spørsmålene besvart offentlig. Stortingets presidentskap har ikke kommentert om det er gjort en gjennomgang av rådgivningen Høstmælingen ga før han ble fjernet.

Per-Willy Amundsen (FrP), leder av Kontrollkomiteen, uttalte til NRK at habilitetsproblemet burde vært identifisert mye tidligere: «Når man ansetter folk i slike posisjoner, må man ha rutiner som fanger opp den type bindinger. At det tok flere uker inn i granskingsarbeidet før dette ble oppdaget, er bekymringsfullt.»

Amundsen stilte også spørsmål ved om Stortingets HR-avdeling gjennomfører systematiske habilitetssjekker for ansatte i kontrollstøttende funksjoner, og om eksisterende rutiner er tilstrekkelige for situasjoner der «hele UD-systemet» potensielt er gjenstand for gransking.

Kilde: NRK, 17. feb 2026

Redaksjonell vurdering

Spørsmålet om hvem som ansatte Høstmælingen er ikke bare et HR-spørsmål — det er et spørsmål om systemets evne til selvkorreksjon. Hvis svaret er at ILPI-historikken var kjent men vurdert som akseptabel, avslører det en kultur der UD-bindinger normaliseres i stedet for å flagges. Hvis svaret er at den aldri ble sjekket, avslører det manglende rutiner for landets viktigste kontrollinstans. Begge svarene er alvorlige. Stortingets presidentskap bør offentliggjøre ansettelsesgrunnlaget.

Kjernespørsmålet

Hva som må avklares

Stortingets konstitusjonelle avdeling og komitéseksjonen rekrutterer fra et smalt fagmiljø: jurister med erfaring fra statsforvaltning, internasjonal rett og utenrikspolitikk. Problemet er at dette er nøyaktig det samme miljøet som bemanner de 54+ organisasjonene UD har finansiert uten konkurranse.

UD innrømmet overfor Kontrollkomiteen 10. mars 2026 at listen på 54 organisasjoner «ikke er uttømmende». Det reelle antallet kan være betydelig høyere. Jo flere organisasjoner, jo større er sjansen for at ansatte i Stortingets administrasjon har bindinger til en av dem — gjennom tidligere ansettelse, styreverv, konsulentoppdrag eller personlig nettverk.

Verken Stortingets presidentskap eller administrasjon har offentliggjort resultater fra noen bredere habilitetsscreening etter at Høstmælingen og Kjerschow ble fjernet. Beslutningen ble tatt «på administrativt nivå» ifølge kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H), som overtok etter Amundsen. Det er ukjent om screening er gjennomført for øvrige ansatte i avdelingene.

Kilde: NRK 17.02.2026

Høstmælingen — medeier ILPI (152M fra UD/Norad, 63M uten anbud), UD-konsulent i 20 år. Ledet avdelingen som designer mandater for granskingskommisjoner.
Kjerschow — tidligere rådgiver for Thorbjørn Jagland, som er siktet for grov korrupsjon i forbindelse med IPI-midlene. Ledet seksjonen som praktisk betjener Kontrollkomiteen.

Begge ble fjernet fra granskingsarbeidet rundt 10. februar 2026. Offentliggjort 17. februar av NRK, TV2, VG og Aftenposten samme dag.

Kilder: NRK, VG, TV2, Adressa/NTB

ILPI ble avviklet 30. juni 2017 etter VGs «Bistandsprofitørene»-avsløring i 2016 og UDs interne gransking som konkluderte at et tilskudd på 24 millioner kroner «ikke skulle vært gitt». Kort tid etter dukket Høstmælingen opp som leder av Stortingets konstitusjonelle avdeling. Det er ukjent om stillingen ble utlyst offentlig, hvem som innstilte, og om ILPI-historikken ble vurdert som et habilitetsproblem ved ansettelsen. Dersom ansettende myndighet kjente til bakgrunnen og likevel ansatte ham, reiser det spørsmål om Stortingets administrasjon tok bevisst risiko — eller ikke anså UD-bindinger som problematiske.

Kilde: Brønnøysundregistrene — ILPI avviklet 30.06.2017, VG Bistandsprofitørene 2016

Kontrollkomiteen startet arbeidet med UD/Epstein-gransking i januar 2026. Høstmælingen ble fjernet rundt 10. februar — minst fire uker senere. I denne perioden var han øverste juridiske rådgiver for avdelingen som utformer mandater for granskingskommisjoner. Eventuelle notater, vurderinger eller mandatutkast han bidro til i denne perioden kan være kontaminert av interessekonflikt. Det er ukjent om Stortinget har identifisert og gjennomgått disse dokumentene.

Kilde: Kontrollkomiteens leder bekreftet til NRK at beslutningen ble tatt «på administrativt nivå» ca. en uke før offentliggjøring 17. februar.

Stortingets konstitusjonelle avdeling trenger jurister med dyp kunnskap om statsrett, folkerett og forvaltningsrett. I Norge er dette et lite fagmiljø — kanskje noen hundre personer — og mange av dem har hatt oppdrag for, vært ansatt i, eller sittet i styrene til organisasjoner som UD finansierer. Det betyr ikke at alle er inhabile. Men det betyr at risikoen for habilitetskonflikter er systemisk, ikke tilfeldig.

Stortingets vedtak 17. mars 2026 stilte eksplisitte krav til granskningskommisjonens sammensetning: medlemmer skal ikke ha «partitilhørighet eller nettverksforbindelser til de miljøene som skal undersøkes». Dette kravet gjelder kommisjonen — men samme logikk burde gjelde for Stortingets egen administrasjon som bistår kommisjonen med mandatutforming, juridisk rådgivning og praktisk oppfølging.

To inhabile ledere ble oppdaget. Spørsmålet er om det finnes flere — og om Stortinget har verktøyene og viljen til å finne dem før kommisjonsarbeidet starter.

Vedtaket 17. mars 2026 fastslo enstemmig at granskningskommisjonens medlemmer ikke skal ha «partitilhørighet eller nettverksforbindelser til de miljøene som skal undersøkes» (KrFs Sayed, støttet av alle partier). Presidentskapet — bestående av Gharahkhani (Ap), Wold (FrP), Selnes (Ap), Trellevik (H), Stordalen (FrP) og Fiskaa (SV) — skal foreslå sammensetningen. Tilsvarende krav til Stortingets egen administrasjon, som utformer mandat og bistår kommisjonen, er ikke vedtatt.

Kilde: Stortinget.no — Vedtak 17.03.2026

Hva ILPI offisielt leverte

Kjerneproblemet

UBESVART SPØRSMÅL

MØNSTERET

Kort om Abyrint

Abyrint Consulting AS ble grunnlagt av Ivar Strand og Jessica Nyman. Selskapet opererte etter identisk modell som ILPI: bistandsrådgivning, offentlige tilskudd som hovednæring, privat utbytteuttak. Ifølge Document.no mottok selskapet rundt 140 millioner kroner i bistandsmidler, mens eierne tok ut 14 millioner i utbytte. Omtrent 80 % av selskapets inntekter kom fra offentlige bistandsmidler.

Mønsteret gjentatt — fjerde gang

Samlet: Minst 469 millioner kroner til fire selskaper drevet av UD/Norad-insidere. Mønsteret er identisk i alle fire tilfeller.

Abyrint er nevnt i kontekst av UD-granskingen, men det er ikke bekreftet at selskapet er formelt løftet som egen kontrollsak

Kontrollkomiteens fokus i 2026 har vært rettet mot IPI/Rød-Larsen, HD Centre/Eide, og Jagland/Europarådet. Abyrint-saken har blitt løftet i mediedebatten — særlig i Document.nos gjennomgang 23. februar 2026 — men er ikke identifisert i Kontrollkomiteens offisielle spørsmål til Eide (9 av 29 besvart) eller i de fire nye UD-spørsmålene som forberedes per mars 2026.

Kilde: Document.no, 23. februar 2026 · Kontrollkomiteens møtereferater via stortinget.no

Grunn 1: Regjeringskobling gjør saken politisk giftig

Sigrun Aasland var statssekretær for Støre-regjeringen. Å løfte Abyrint som kontrollsak betyr å rette søkelyset mot sittende regjerings nære krets — ikke bare mot tidligere statsråder og pensjonerte diplomater. Opposisjonen i Kontrollkomiteen (Høyre, FrP, SV) har hittil fokusert på saker der de impliserte enten er utenfor aktiv politikk (Jagland, Rød-Larsen) eller der ansvaret kan plasseres på enkeltstatsråder (Eide). Abyrint rammer bredere — den rammer partiet.

Grunn 2: Granskningskommisjonen har mandat til 1993 — Abyrint faller innenfor

Kommisjonens mandat strekker seg tilbake til Oslo-avtalene i 1993 og dekker hele UDs tilskuddspraksis. Selv om Abyrint ikke er spesifikt nevnt i Stortingets vedtak av 17. mars, er selskapet automatisk innenfor kommisjonens undersøkelsesmandat som del av det bredere tilskudds-bypass-systemet. Spørsmålet er ikke om kommisjonen kan undersøke Abyrint, men om den vil.

Er Abyrint-saken formelt oversendt Kontrollkomiteen som egen kontrollsak?

Vi har ikke funnet dokumentasjon på at noen stortingsrepresentant har formelt bedt Kontrollkomiteen undersøke Abyrint som egen sak. Saken er omtalt i medier og i politisk debatt, men det er en vesentlig forskjell mellom medieomtale og formell kontrollsak. Uten formelt oppdrag faller Abyrint inn under granskningskommisjonens generelle mandat — men kommisjonen er ennå ikke nedsatt, og kommisjonsmedlemmene er ennå ikke utnevnt.

Status per 24. mars 2026. Kontrollkomiteens neste møte ikke annonsert for uke 13.

Hva som bør overvåkes

• Kontrollkomiteens spørsmålsliste — om Abyrint/Strand/Aasland nevnes i de fire nye UD-spørsmålene som er under forberedelse
• Granskningskommisjonens mandat — om Abyrint spesifikt navngis, eller om det overlates til kommisjonen selv å definere hvilke selskaper som undersøkes
• Sigrun Aaslands nåværende rolle — om hun fortsatt har tilgang til beslutningsprosesser som berører bistandsmidler
• Norad-gjennomgang — om Riksrevisjonen eller Norad selv har gjennomgått Nymans dobbeltrolle som Norad-rådgiver og Abyrint-medeier

Kjerneproblemet

UDs internrapport fra 2016 ble utført av UDs eget kontrollorgan — samme organisasjon som hadde bevilget midlene. Granskeren og den granskede var samme institusjon. Rapporten frikjente i praksis UD for systemfeil, samtidig som den innrømmet at et tilskudd på 24 millioner aldri burde vært gitt. Disse to konklusjonene er vanskelige å forene.

UDs interne gransking i desember 2016 fastslo at tilskuddet til ILPIs kjernevåpenprosjekt i 2011 ikke tilfredsstilte kravene. Daværende utenriksminister Børge Brende (H) beordret full gjennomgang og nye rutiner.

Kilde: VG — UDs gransking av ILPI: Svakheter i kontroll (desember 2016)

Stortinget vedtok enstemmig 17. mars 2026 å opprette en granskingskommisjon med politilignende fullmakter. Særloven gir kommisjonen tilgang forbi taushetsplikt, og mandatet strekker seg tilbake til Oslo-avtalene i 1993. Presidentskapet skal foreslå sammensetning, mandat og navn.

Kilde: Stortinget.no — Vedtak 17. mars 2026

Presidentskapet skal foreslå mandat, sammensetning og navn. Per 24. mars 2026 — dag 7 etter vedtaket — er ingenting offentliggjort. Om mandatet avgrenses til Epstein-sporet alene, vil den systemiske tilskudds-bypass-praksisen som ILPI, IPI, Rhipto og HD Centre representerer, potensielt falle utenfor. FrPs Amundsen har uttalt at «ingen skal beskyttes» — men mandatformuleringen vil avgjøre rekkevidden i praksis.

Kilde: NRK — Bred enighet om Epstein-gransking (mars 2026)

I perioden mellom Kontrollkomiteens oppstart i januar og Høstmælingens fratreden ~10. februar, kan han ha produsert juridiske notater som påvirket mandatformulering, spørsmålsutforming, og strategisk retning. Dersom denne rådgivningen ikke er gjennomgått av uhildet juridisk kompetanse, kan den representere en uoppdaget interessekonflikt innbakt i selve fundamentet for granskingen.

Kilde: Kronologi basert på NRK 17. februar 2026 og Aftenposten 17. februar 2026

Oppsummert

UDs interne ILPI-gransking fra 2016 er et nøkkeldokument for å forstå det systemiske tilskudds-bypass-mønsteret. Om granskingskommisjonen får tilgang, avhenger av mandatets formulering — som ennå ikke er offentliggjort. Samtidig er det et ubesvart spørsmål om Høstmælingens egne juridiske vurderinger fra januar-februar 2026 har påvirket grunnlaget kommisjonen nå bygger på. To lag av potensiell kontaminering: først ILPI-rapporten som kan holdes tilbake, deretter rådgivning fra en inhabil aktør som kan være innbakt i mandatarbeidet.

Det store problemet: Mangel på presisjon

Samtlige norske medier som dekket inhabiliteten — NRK, TV2, VG, Aftenposten, Adressa — bruker formuleringen «tidligere rådgiver for Jagland» uten å spesifisere: Når? I hvilken av Jaglands mange roller? Under hvilket mandat? Betalt av hvem? Ingen av artiklene besvarer disse spørsmålene. Formuleringen er hentet fra Stortingets egen administrasjon, som heller ikke utdypet.

Alle seks redaksjoner (NRK, TV2, VG, Aftenposten, Adressa, Nettavisen) gjengir formuleringen uten ytterligere detaljer. Kilden er Stortingets administrasjon ved stortingsdirektøren. Ingen av redaksjonene stilte oppfølgingsspørsmål om periode, mandat eller betaling.

Kilder: NRK 17.02.2026 · TV2 17.02.2026 · Aftenposten 17.02.2026

1. Periode — I hvilken tidsperiode var Kjerschow rådgiver for Jagland?
2. Mandat — Hva var rådgivningens innhold? Juridisk, politisk, strategisk?
3. Betaling — Ble Kjerschow betalt av Jagland personlig, Ap, UD, Europarådet, eller andre?
4. Omfang — Var dette en enkeltstående konsulentoppgave eller et langvarig engasjement?
5. Ansettelse — Var Kjerschows Jagland-kobling kjent da Stortinget ansatte ham som komitéseksjonsleder?
6. Arbeid utført — Hvor mye arbeid rakk Kjerschow å gjøre på UD-granskingen før han ble fjernet ~10. februar?

Ingen offentlig tilgjengelig kilde bekrefter eller avkrefter hvem som betalte for rådgivningen. UDs dokumenterte kampanjekostnader på 1,34M NOK for Jaglands Europaråds-kampanje inkluderte et «sekretariat med to medarbeidere», men navnene er ikke offentliggjort. Hvorvidt Kjerschow var en av disse medarbeiderne, er et åpent spørsmål som kan besvares via innsyn i UDs arkiver.

Status: Krever innsyn — enten via eInnsyn eller Kontrollkomiteens dokumentforespørsel til UD.

Åpent spørsmål

Inhabiliteten ble oppdaget i januar/februar 2026 — men Kjerschow og Høstmælingen har jobbet på Stortinget i årevis. Stortingets administrasjon kjente til deres bakgrunn. Hvorfor ble habilitetsvurderingen først gjort da UD-granskingen ble politisk het, og ikke ved ansettelse? Er dette en svikt i Stortingets egne rutiner — eller ble det bevisst oversett fordi det ikke var politisk relevant før nå?

TIDSLINJEN SOM IKKE STEMMER

NRK 17.03.2026

VG 17.02.2026

Altinget 14.03.2026

ÅPENT SPØRSMÅL

Kjernenettverket — ILPI-eierne

Fellesnevneren: Alle tre eierne hadde langvarige konsulentforhold til UD før de startet ILPI. De hentet penger fra et system de selv hadde vært med på å bygge. Deretter gikk to av tre tilbake til stillinger i eller nær Stortinget — institusjonen som skal kontrollere UD.

Visuelt nettverkskart

Åpne spørsmål — ubesvart per mars 2026

• Ble stillingen som leder av Konstitusjonell avdeling utlyst offentlig, eller var det en direkterekruttering?
• Var ILPI-historikken og VG-avsløringene tema i ansettelsesprosessen?
• Hvem i Stortingets administrasjon tok beslutningen om å ansette Høstmælingen?
• Produserte Høstmælingen juridiske notater eller rådgivning om UD-granskingen mellom januar og 10. februar 2026 — og er disse dokumentene kontaminert av interessekonflikt?
• Er det gjennomført habilitetsvurderinger av andre ansatte i Konstitusjonell avdeling med UD-tilknytning?
• Har Gro Nystuen (NIM) noen rolle i prosesser relatert til UD-granskingen?

Pulsens vurdering

ILPI-kjernen — tre UD-insidere, tre karriereveier

Alle tre grunnleggerne hadde lang fartstid i eller for Utenriksdepartementet. Alle tre startet ILPI i 2008. Alle tre delte 7,6 millioner kroner i utbytte. Og alle tre gikk videre til stillinger i offentlige institusjoner etter at selskapet ble avviklet: Stortinget, NIM, og akademia. Nettverket slutter ikke — det transformeres.

Kilder: VG «Bistandsprofitørene» 2016 · NIM ansattoversikt · Brønnøysundregistrene

Pengestrøm — fra skattebetalere til privat utbytte

Kilder: VG — ILPI-datterselskapet (2016) · Brønnøysundregistrene

Dobbel inhabilitet — to spor, to ledere, én gransking

Parallellen: Abyrint Consulting — identisk modell

ILPI er ikke den eneste bistandsprofitør-konstruksjonen med kobling til den politiske eliten. Abyrint Consulting, eid av Ivar Strand og Jessica Nyman, fulgte nøyaktig samme modell: UD-innsidere starter konsulentselskap, henter tilskudd fra bistandsbudsjettet uten konkurranse, og trekker ut millioner i utbytte. Men Abyrint-saken har en tilleggsdimensjon: Nymans ektefelle Sigrun Aasland var statssekretær for Arbeiderpartiet — partiet som satt med regjeringsmakten da tilskuddene ble bevilget.

Sammenstilling: Fem dokumenterte saker — over 1,6 milliarder kroner

UD innrømmet 10. mars 2026 at minst 54 organisasjoner mottar tilskudd uten konkurranse — og at listen «ikke er uttømmende». De fem sakene over representerer bare de som er avdekket av pressen eller rettsvesenet. For hver sak som er funnet, finnes det potensielt titalls andre som opererer etter identisk modell, upåaktet og ukontrollert.

Kilder: VG 2016, Kontrollkomiteen mars 2026, Document.no feb 2026, Økokrim, NRK/TV2/Aftenposten

Uutforsket kobling: Hvem i UD godkjente ILPI-tilskuddene?

Mens ILPI-eiernes karriereveier er kartlagt, er den andre siden av transaksjonen nesten uutforsket: Hvem i Utenriksdepartementet godkjente tilskuddene? Hvem signerte avtalen om 24 millioner kroner som UD selv senere innrømmet «ikke skulle vært gitt»? Disse saksbehandlerne og avdelingsdirektørene er navnløse i all eksisterende dekning.

Kryssreferanse: Blindsoner i dekningen

Til tross for at fem medier publiserte Høstmælingen-saken 17. februar 2026, var dekningen oppsiktsvekkende grunn. Samtlige redaksjoner rapporterte at to ledere var inhabile. Ingen stilte de spørsmålene som forbinder ILPI-saken til det bredere mønsteret:

• Ingen redaksjon kartla Abyrint-parallellen (identisk modell, Ap-kobling)
• Ingen nevnte at ILPI er sak nr. 4 i et dokumentert mønster (IPI, Rhipto, HD Centre)
• Ingen stilte spørsmål ved ansettelsesprosessen — hvem ansatte Høstmælingen og visste de om ILPI?
• Ingen undersøkte om flere ansatte i Stortingets administrasjon har tilsvarende bindinger
• Ingen spurte om arbeidet Høstmælingen utførte i januar–februar 2026 er gjennomgått for kontaminering

Dekningen fulgte NTB-vinkelen: «to inhabile, administrativ beslutning, saken håndtert». Det systemiske perspektivet — at dette er et symptom på et bredere nettverksproblem i norsk utenriksforvaltning — er fraværende i all tradisjonell mediedekning per mars 2026.

Basert på gjennomgang av NRK, TV2, VG, Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, Klassekampen, Altinget og Adressa i perioden 17. feb – 24. mars 2026.

Relaterte etterforskninger