Dagligvareoligopolet: Tre familier kontrollerer maten din
4,9 milliarder i bøter for ulovlig prissamarbeid. 31% dyrere enn EU (2024), opptil 86% i 2012. 96,6% markedskonsentrasjon. Og nå legges vaktbikkja ned.
LEEF · PULSE DEEP INVESTIGATION · 15. APRIL 2026 · OPPDATERT 18. APRIL 2026
Norge har en av verdens mest konsentrerte dagligvaremarkeder. Tre aktører — NorgesGruppen (Johannson-familien), Coop Norge (samvirke) og REMA 1000 (Reitan-familien) — kontrollerer 96,6% av markedet. Norske matpriser er 31% over EU-snittet ifølge Eurostat 2024 (toppåret 2012: 86%). I 2024 ble alle tre bøtelagt 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid. Og nå foreslår regjeringen å legge ned Dagligvaretilsynet — den eneste uavhengige vaktbikkja. Her er tallene.
Markedsandeler: 96,6% på tre hender
96,6%
kontrollert av tre aktører
NorgesGruppen 43,5% + Coop 29,2% + REMA 23,9% — Dagligvaretilsynet 2024
| Aktor | Andel | Eier | Kjeder | Grossist |
|---|---|---|---|---|
| NorgesGruppen | 43,5% | Johannson-familien (74,4% via Joh. Johannson Int.) | Kiwi, Meny, Spar, Joker | ASKO (storst i Norge) |
| Coop Norge | 29,2% | Samvirke (2,7 mill. medlemmer) | Extra, Prix, Mega, Obs | Coop Distribusjon |
| REMA 1000 | 23,9% | Reitan-familien (via Reitan Retail) | REMA 1000 | REMA Distribusjon |
| Bunnpris | ~3,3% | Lykke-familien (IK Lykke) | Bunnpris | ASKO (NorgesGruppen) |
Kritisk funn
Bunnpris — den "fjerde aktoren" — er avhengig av NorgesGruppens ASKO for distribusjon
Bunnpris byttet grossist fra REMA til ASKO (NorgesGruppens grossistvirksomhet) rundt 2020. Det betyr at den eneste gjenvaerende konkurrenten utenfor de tre store er avhengig av sin storste rival for a fa varer i hyllene. Markedsdynamikken er reelt sett 96% konsentrasjon med den fjerde aktoren effektivt kontrollert.
Kilde: Dagligvaretilsynet rapporter | Bunnpris arsrapporter
Vertikal integrasjon: Fra jord til hylle
Alle tre store kontrollerer bade detaljhandel OG distribusjon. NorgesGruppen eier landets storste grossist (ASKO). REMA ekspanderer inn i egenproduksjon. Coop har egne distribusjonslinjer. Leverandorer har begrenset forhandlingsmakt.
NorgesGruppen
Vertikalt integrert
Eier ASKO (storste grossist). Eier Kiwi, Meny, Spar, Joker. Kontrollerer leverandoradgang gjennom grossistmonopol i mange regioner. Bunnpris avhengig av ASKO.
REMA 1000
Vertikalt integrert + egenproduksjon
Eier REMA Distribusjon. Ekspanderer inn i egenproduksjon (EMV). Reitan-familien kontrollerer gjennom Reitan Retail. Presser leverandorer via EMV-konkurranse.
Coop Norge
Samvirkemodell + distribusjon
Eier Coop Distribusjon. 2,7 mill. medlemmer. Kjopte ICA Norge i 2015 (Konkurransetilsynet godkjente). Gar som samvirke men fungerer som ordinaer kjede.
Verifisert
EMV (Egne Merkevarer) vokser: ~20% av dagligvarer i 2022, opp fra 17% i 2017
Kjedenes egne merkevarer (First Price, Xtra, Coop-merker) vokser jevnt. I 2022 utgjorde de ~20% av dagligvaresalget. EMV gir kjedene hoyere margin, men presser leverandorer som ma konkurrere med sin egen kundes produkter. Stortinget stemte i 2025 for a begrense EMV i kritiske matkategorier — en innrommelse av at markedsmakten er blitt for konsentrert.
Kilde: Matkjedeutvalget | Dagligvaretilsynet | Stortingsvedtak 2025
4,9 milliarder i bot: Prisjeger-skandalen (V2024-4)
Fra 2011 til 2018 delte alle tre store dagligvarekjeder sanntidsprisdata med hverandre gjennom et system kalt Prisjeger. Ansatte i hver kjede skannet konkurrentenes priser og matet dem inn i en felles database. Resultatet var en de facto priskoordinering som holdt prisene kunstig hoye i sju ar. Konkurransetilsynet fattet vedtak V2024-4. Det er den storste kartellboten i norsk historie.
4,9 MRD
i bot for ulovlig prissamarbeid
Vedtak V2024-4 — storste kartellbot i norsk historie — Konkurransetilsynet 2024
| Kjede | Bot | Periode | Klage | Klagenemnda |
|---|---|---|---|---|
| NorgesGruppen | 2,3 mrd kr | 2011–2018 | Ja — anket | Opprettholdt enstemmig |
| Coop Norge | 1,3 mrd kr | 2011–2018 | Ja — anket | Opprettholdt enstemmig |
| REMA 1000 | 1,3 mrd kr | 2011–2018 | Ja — anket | Opprettholdt enstemmig |
| Totalt | 4,9 mrd kr | 7 ar med koordinering | — | Feb 2025: alle klager avvist |
Kritisk funn
Prisjeger-systemet: alle tre kjeder delte sanntidsprisdata i sju ar — bekreftet av Konkurranseklagenemnda
Prisjeger var ikke et passivt prissporingsverktoy. Det var en aktiv deling av konkurrentenes interne prisinformasjon i sanntid. Ansatte skannet priser pa vegne av alle tre kjeder og lastet opp data i en felles base. Effekten var at ingen kjede behovde a konkurrere reelt — alle visste hva de andre tok. Koordineringen pagikk fra 2011 til 2018, sju ar. Kjedene anket alle botene. I februar 2025 avviste Konkurranseklagenemnda samtlige klager enstemmig. Botene er rettskraftige.
Kilde: Konkurransetilsynet V2024-4 | Konkurranseklagenemnda feb 2025 | DN | E24
2011
Prisjeger-koordineringen starter. Alle tre kjeder begynner a dele sanntidsprisdata gjennom Prisjeger-systemet. Forbrukerne vet ingenting.
2011–2018
Sju ar med koordinert prisatferd. Kjedene konkurrerer pa reklame og profilering — men ikke pa reelle priser.
2018
Konkurransetilsynet starter gransking. Prisjeger-systemet avdekkes. Kjedene stanser ordningen.
2024
Vedtak V2024-4: 4,9 mrd kr i bot. NorgesGruppen 2,3 mrd | Coop 1,3 mrd | REMA 1,3 mrd. Storste kartellbot i norsk historie.
Februar 2025
Konkurranseklagenemnda avviser alle klager enstemmig. Alle tre kjeder tapte ankene. Botene er rettskraftige.
NorgesGruppens overskudd og Johannson-familiens utbytte
I 2024 omsatte NorgesGruppen for 118 milliarder kroner. Resultatet for skatt var 4,88 milliarder. Johannson-familien, som eier 74,4% gjennom Joh. Johannson Int., har hentet ut om lag 5 milliarder i utbytte siden 2019. Og hvert ar betaler NorgesGruppen omlag 360 millioner kroner ekstra for a dekke familiens formuesskatt. Pengene kommer fra ett sted: det du betalte i butikken.
4,88 MRD
i overskudd 2024 — det du betalte for mye
NorgesGruppen arsrapport 2024 — resultat for skatt
| Nokkeltal | 2024 | Merknad |
|---|---|---|
| Omsetning | 118 mrd kr | Storste dagligvareaktoren i Norge |
| Resultat for skatt | 4,88 mrd kr | Overskuddsmarginen overfort til eiere |
| Johannson-familiens eierandel | 74,4% | Via Joh. Johannson Int. AS |
| Utbytte til familien (siden 2019) | ~5 mrd kr | Akkumulert utbytte, estimert |
| Formuesskattkompensasjon | ~360 mill kr/ar | NorgesGruppen dekker familiens formuesskatt |
Kritisk funn
NorgesGruppen betaler ~360 millioner kroner arlig for a dekke Johannson-familiens formuesskatt
Formuesskatten treffer eiere av unoterte selskaper hardt. Johannson-familien, som eier 74,4% av NorgesGruppen, betaler formuesskatt pa verdien av aksjene. For a gjore dette mulig uten a selge aksjer, betaler NorgesGruppen ekstra utbytte — beregnet til om lag 360 millioner kroner arlig — oremerket formuesskattedekning. Pengene genereres gjennom omsetning i dagligvarebutikkene. Forbrukerne finansierer indirekte familiens skatteforpliktelser. Systemet er lovlig. Sporsmålet er om dagligvaremonopolet er strukturert pa en mate som garanterer denne kapasiteten.
Kilde: NorgesGruppen arsrapport 2024 | Joh. Johannson Int. AS (Bronnoyundregisteret) | E24 | DN
Svingdorene: Fra Stortinget til kjedene
Linda Hofstad Helleland
Hoyre-representant / Reitan Retail
450 000 NOK/ar i styrehonorar fra Reitan Retail mens hun satt pa Stortinget. VG: nektet a svare pa hvilken Stortings-informasjon hun delte i styremotene. Erna Solberg: "uheldige og unodvendig."
Mani Hussaini
Ap-representant / NorgesGruppen
Permittert fra NorgesGruppens lobbyavdeling mens han sitter pa Stortinget (siden 2021). Returnerer til NorgesGruppen etter endt stortingsperiode. Sitter pa begge sider av bordet.
Lars Vangen
Vedum-stabssjef → NorgesGruppen
Vedums tidligere statssekretaer. Gikk til naeringslivsdirektor i NorgesGruppen etter kun 6 maneders karantene. Overgangen skjedde mens dagligvarepolitikk sto hoyt pa agendaen.
Stefan Lovaas
FrP-representant → NorgesGruppen SVP
Satt pa Stortinget for FrP. Gikk direkte til Senior Vice President i NorgesGruppen etter endt periode. Sitter na pa toppen av kjedesystemet han tidligere regulerte fra Stortinget.
Sylvi Listhaug
FrP-leder — ektefelle i NorgesGruppen
FrP-leder og tidligere statsrad. Ektemannen Espen Espeset arbeider/arbeidet for NorgesGruppen. Listhaug tar jevnlig til orde i dagligvarepolitiske debatter — uten a opplyse om familiens binding til bransjen.
Line Storvold
Reitans kommunikasjonsdirektor → Sp-toppkandidat
Kommunikasjonsdirektor i Reitan-gruppen (REMA 1000-eier). Sto pa Senterpartiets ordforerkandidat-liste i Trondheim. Fra kjedens kommunikasjonstopp til lokalpolitisk toppkandidat for partiet som lover a regulere dagligvare.
NorgesGruppen → NHH
Naeringslivssponsing av forskningsmiljo
NorgesGruppen sponser forskning ved Norges Handelshoyskole (NHH). De samme NHH-professorene uttaler seg regelmasig som uavhengige eksperter i media om dagligvarepolitikk og konkurranseforhold. Sporsmålet om armlengdes avstand er ikke stilt.
Kritisk funn
Helleland: 450 000 kr/ar fra Reitan Retail mens hun satt pa Stortinget
Linda Hofstad Helleland (Hoyre) mottok 450 000 NOK arlig i styrehonorar fra Reitan Retail — eieren av REMA 1000 — mens hun var stortingsrepresentant. Da VG konfronterte henne med sporsmalet om hvilken informasjon fra Stortinget hun delte i styremotene, nektet hun a svare. Helleland er tidligere kultur- og likestillingsminister (2015–2019) og var digital minister (2019–2020). Hennes partileder Erna Solberg kalte det "uheldige og unodvendig."
Kilde: VG 2024 | Stortingets register for verv og okon. interesser
Under utvikling
Sporsmalet ingen stiller: Hvem lobber for dagligvarekjedene inne pa Stortinget?
Tre kjente tilfeller er dokumentert (Helleland, Hussaini, Vangen). Men full kartlegging av alle politikere med dagligvaretilknytning mangler. Stortingets register for verv og okonomiske interesser er offentlig, men det er ingen systematisk overvaking av overganger mellom dagligvarebransjen og politikken. Sporsmål: Hvor mange andre politikere eller radgivere har tilsvarende bindinger?
Prissammenlikning: 31% over EU-snittet (2024)
31%
dyrere enn EU-snittet (2024)
Eurostat prisnivåindeks for mat og ikke-alkoholiske drikkevarer, 2024. Toppåret 2012: 86% over EU.
Verifisert
Norske matpriser 31% over EU-snittet (2024), toppår 86% (2012) — Eurostat/SSB
Eurostats prisnivåindeks for 2024 viser at norske matpriser (mat og ikke-alkoholiske drikkevarer) ligger 31% over EU-gjennomsnittet. I toppåret 2012 var forskjellen 86%. Gapet har krympet fordi EU-prisene har steget kraftig (inflasjon, energikrise), ikke fordi norske priser har gått ned. Sammenlignet med Sverige er norske matvarer fortsatt vesentlig dyrere. En handlekurv som koster 2 800 kroner i Sverige koster over 4 000 i Norge. Forskjellen forklares delvis av importvern og geografi — men 96,6% markedskonsentrasjon og 4,9 milliarder i bøter for prissamarbeid tyder på at markedsmakt spiller en vesentlig rolle.
Kilde: Eurostat prisnivåindeks 2024 | SSB | SIFO
| Land | Prisniva over EU-snitt | Handlekurv (vs. 2 800 kr i SE) | Store kjeder |
|---|---|---|---|
| Sverige | +17% | 2 800 kr (referanse) | 5+ (ICA, Coop, Axfood, Lidl, Netto) |
| Finland | +18% | ~2 850 kr | 4+ (S-ryhmä, K-ryhmä, Lidl, Tokmanni) |
| Danmark | +25% | ~2 980 kr | 5+ (Salling, Coop, Lidl, Rema, Netto) |
| Norge | +31% | ~4 050 kr | 3 (NorgesGruppen, Coop, REMA) |
Verifisert
Grensehandel: nordmenn handlet for ~20 milliarder kroner i Sverige i 2023
Grensehandelen er det tydeligste markedssignalet det finnes: forbrukere «stemmer med beina» mot norske matpriser. SSB og Tollvesenet estimerer at nordmenn handlet for om lag 20 milliarder kroner arlig i Sverige — primaert mat, drikke og tobakk. En handletur til Stromstad er ikke fritid — det er rasjonell okonomisk atferd nar norske priser er 31% over EU-snittet (2024).
Kilde: SSB grensehandelsundersokelsen | Tollvesenet | Virke-rapport 2023
Under utvikling
Innkjøpsprisforskjeller på over 15% mellom kjedene for identiske produkter
Dagligvaretilsynets rapport avdekket at det er innkjøpsprisforskjeller på over 15% mellom kjedene for helt identiske merkevarer. Det betyr at leverandører selger den samme varen til vidt forskjellige priser avhengig av hvilken kjede som kjøper — et tegn på ulik forhandlingsmakt. NorgesGruppen, med 43,5% markedsandel og ASKO som største grossist, forhandler gjennomgående bedre betingelser enn mindre aktører.
Kilde: Dagligvaretilsynets årsrapport 2024–2025
Hylleplassavgifter: Leverandører betaler for å få selge
>1 MRD
årlig i hylleplassavgifter
Leverandører betaler kjedene for tilgang til butikkhyllene
Verifisert
Kjedene krever over 1 milliard kroner årlig i hylleplassavgifter fra leverandører
I et marked med 96,6% konsentrasjon har kjedene makten til å kreve at leverandører betaler for tilgang til butikkhyllene. Disse hylleplassavgiftene (joint marketing fees, listing fees, kampanjebidrag) summerer seg til over 1 milliard kroner årlig. Leverandører som nekter risikerer å miste tilgang til 96,6% av markedet. Resultatet: små og mellomstore leverandører subsidierer kjedenes fortjeneste, og kostnaden veltes over på forbrukerne.
Kilde: Dagligvaretilsynets rapporter | NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt» | Lov om god handelsskikk
Dagligvaretilsynet legges ned: Vaktbikkja avlives
Kritisk funn
Regjeringen foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet — mens kjedene anker 4,9 mrd i bøter
Dagligvaretilsynet ble opprettet i Porsgrunn i 2021 som det første uavhengige tilsynet dedikert til å overvåke maktforholdene i dagligvaremarkedet. Det håndhever lov om god handelsskikk — loven som skal beskytte leverandører mot urimelige krav fra kjedene. Nå foreslår regjeringen å legge det ned og flytte oppgavene til Forbrukertilsynet, som har langt bredere mandat og færre dedikerte ressurser. Timingen er påfallende: tilsynets nedleggelse diskuteres mens alle tre kjeder anker historiens største norske konkurransebøter. Budsjettet ble allerede kuttet i 2024.
Kilde: Prop. 95 L (2024–2025) | Revidert statsbudsjett 2024 | Dagligvaretilsynet
1. januar 2021
Dagligvaretilsynet opprettet i Porsgrunn. Håndhever lov om god handelsskikk. Første dedikerte tilsyn for dagligvaremarkedet.
2024
Dagligvaretilsynets budsjett kuttes. Færre ressurser til å overvåke markedet.
2025
Regjeringen foreslår nedleggelse. Prop. 95 L: Oppgaver flyttes til Forbrukertilsynet. Den eneste dedikerte vaktbikkja mister sin uavhengighet.
Lidl-historien: Da konkurransen ble knust
2004
Lidl entrer Norge. Apner butikker over hele landet. Forste reelle utenlandske konkurrent pa mange tiår.
2004–2008
Lidl sliter. Importrestriksjoner, kulturelle barrierer, og hard priskrig fra etablerte aktorer. Leverandorer under press til a ikke levere til Lidl.
2008
Lidl gir opp og selger alle butikker til REMA 1000. Siste reelle forsok pa utenlandsk konkurranse i norsk dagligvare.
2015
ICA solgt til Coop. Konkurransetilsynet godkjenner. Den fjerde store aktoren forsvinner. Markedet gar fra fire til tre.
Mars 2026
NHH-professor Gabrielsen: "Konkurransen ble avgjort for 10 ar siden." Refererer til ICA-salget.
Verifisert
ICA-salget til Coop i 2015 — Konkurransetilsynet godkjente eliminering av fjerde aktor
Da ICA ble solgt til Coop i 2015, godkjente Konkurransetilsynet transaksjonen som eliminerte den fjerde storste aktoren i dagligvaremarkedet. Etter salget hadde tre aktorer 96%+ av markedet. NHH-professor Tommy Staahl Gabrielsen mener dette var punktet der reell konkurranse opphort: "Konkurransen ble avgjort for 10 ar siden."
Kilde: Konkurransetilsynet vedtak 2015 | NHH / E24, mars 2026
Importvernet: Muren rundt markedet
Det norske landbrukspolitiske regimet beskytter innenlandsk produksjon gjennom flere lag av toll og restriksjoner. Virkningen er at utenlandske lavprisaktorer effektivt utestenges — og eksisterende kjeder opererer i et lukket marked.
OST 277%
Europeisk ost naermest umulig a importere uten tollkvoter.
LAM 388%
Norsk lam effektivt beskyttet mot all utenlandsk konkurranse.
STORFE 344%
Kjottpriser holdes kunstig oppe bak verdens hoyeste tollsatser.
SESONG
Sesongrestriksjoner: import tillatt kun nar norsk produksjon ikke dekker behovet.
KVOTER
Importkvoter med GSP-opprinnelse. Begrenser volum selv nar prisen er lavere.
STANDARD
Norske produktstandarder kan avvike fra EU, skaper ekstra etableringskostnader.
Under utvikling
Importvernet tjener bade bonden og kjedene — men hvem tjener mest?
Det offisielle formalet med importvernet er a beskytte norsk landbruk. Men i praksis beskytter det ogsa et marked med 96% konsentrasjon mot utenlandsk konkurranse. Kjedene opererer bak en tollmur som gjor det naermest umulig for nye aktorer a entre — Lidls exit i 2008 bekrefter dette. Sporsmalet er om importvernet primaert tjener norske bonder eller norske dagligvaregiganter.
Motargumentene
Steel man — det sterkeste forsvaret
1. Norsk geografi er dyr. Spredt bosetting, lang transport, vanskelig logistikk. Matdistribusjon i Norge koster mer enn i Sverige og Danmark. Noe av prisforskjellen er reell, ikke kunstig.
2. Coop er samvirke, ikke profittmaksimering. Coop eies av 2,7 millioner medlemmer. Overskudd gar tilbake som kjopeutbytte. Ikke alt i markedet er familiedynastier.
3. Importvern sikrer norsk matproduksjon. Uten tollbeskyttelse ville norsk landbruk kollapse. Matsuverenitet har en pris. Norge er allerede avhengig av import for mange kategorier.
4. Konkurransen finnes — på pris. Kiwi, Extra og REMA fører kontinuerlige priskamper. Forbrukerpriser har tidvis sunket i reelle termer. Markedsandeler skifter mellom de tre.
5. Bøtene viser at systemet fungerer. At Konkurransetilsynet ila 4,9 milliarder i bøter beviser at håndhevingen virker. Prissamarbeidet ble oppdaget og straffet.
Pulses vurdering
Motargumentene er delvis gyldige — men de forklarer ikke helheten
Ja, norsk geografi er kostbar. Ja, Coop er et samvirke. Ja, håndhevingen virker. Men: (1) Sverige har også utfordrende geografi i nord, men lavere matvarepriser og 5+ konkurrenter. (2) Priskrig mellom tre aktører er ikke konkurranse — det er oligopolistisk spill der alle vet at ingen ny aktør kan entre. (3) Bøtene ble ilagt etter at prissamarbeidet varte i 7 år — og fortsatt har ingen betalt. (4) Lidl-exits i 2008 og ICA-salget i 2015 eliminerte de eneste reelle alternativene. (5) At tre familier/organisasjoner kontrollerer maten til 5,5 millioner mennesker er en strukturell demokratiutfordring uavhengig av prisene. Og nå legges den eneste vaktbikkja ned. Kjernesporsmålet står: Hvorfor aksepterer Norge en markedskonsentrasjon som ingen annen nordisk økonomi tolererer?
Kilder
SSB
Forbrukerundersokelsen. Husholdningenes matutgifter.
Dagligvaretilsynet
Arlige rapporter om markedsandeler, vertikal integrasjon, EMV.
Konkurransetilsynet
ICA/Coop-vedtak 2015. Vedtak V2024-4: 4,9 mrd bot for prissamarbeid. Konkurranseklagenemnda feb 2025: enstemmig stadfestelse.
Tollvesenet
Norske tollsatser: ost 277%, lam 388%, storfe 344%. Grensehandelsstatistikk.
NorgesGruppen
Arsrapport 2024. Omsetning 118 mrd, resultat for skatt 4,88 mrd.
Eurostat
Prisnivåindeks 2024: Norge 31% over EU-snitt for mat og ikke-alkoholiske drikkevarer. Toppår 2012: 86%.
NHH / E24
Tommy Staahl Gabrielsen, mars 2026: "Konkurransen ble avgjort for 10 ar siden."
VG
Helleland/Reitan-saken 2024. Stortingets register for verv og okon. interesser.
Stortinget
Register for verv og okonomiske interesser. Voteringsdata EMV-begrensning 2025.
NorgesGruppen
Årsrapporter 2019–2024: resultat, omsetning, utbytte, eiendom.
Prop. 95 L
Forslag om nedleggelse av Dagligvaretilsynet (2024–2025).
Brønnøysundregistrene
Selskapsdata, eierskap, Johannson-familien via Joh. Johannson Int.
Matkjedeutvalget
NOU 2011:4 — "Mat, makt og avmakt." Grunnlagsrapport.
Da overskuddet ble viktigere enn folket
NorgesGruppen tjente 4,88 milliarder i 2024. Johannson-familien tok ut 5 milliarder i utbytte siden 2019 — inkludert 360 millioner årlig for å dekke sin egen formuesskatt. Pengene kom fra étt sted: det du betalte i butikken.
Mens kjedene samarbeidet om priser i 7 år, betalte du opptil 86% mer for maten enn EU-snittet (31% i 2024). Da de ble tatt, fikk de 4,9 milliarder i bøter — men ingen har betalt. Og nå legges den eneste vaktbikkja ned.
Spørsmålet er ikke om maten er for dyr. Spørsmålet er når overskuddet til NorgesGruppen ble viktigere enn befolkningen som betaler for maten.
Mens kjedene samarbeidet om priser i 7 år, betalte du opptil 86% mer for maten enn EU-snittet (31% i 2024). Da de ble tatt, fikk de 4,9 milliarder i bøter — men ingen har betalt. Og nå legges den eneste vaktbikkja ned.
Spørsmålet er ikke om maten er for dyr. Spørsmålet er når overskuddet til NorgesGruppen ble viktigere enn befolkningen som betaler for maten.
Relaterte etterforskninger
Same monster: 30 ar med politiske beslutninger bygde et system der staten profitterer pa begge sider — mens forbrukerne betaler regninga. Strom og mat: to sider av samme myndighetsmynt.