PULSE INVESTIGATOR
Spor 4 Planlagt

Hva Norge ikke snakker om

Systematisk analyse av medienes taushet — hvilke saker dekkes internasjonalt, men ignoreres i Norge?

Saker analysert
Saker ignorert (72t)
6
Medier monitorert
Q1 2026
Første rapport
01

Hypotesen

Det norske mediebildet har blindsoner. Noen saker dekkes intenst — andre ignoreres systematisk. Spørsmålet er: er taushet tilfeldig, eller følger den et mønster?

Vi skiller mellom to typer hull i norsk mediedekning:

(a) Tilfeldig hull
Normal prioritering

Redaksjonelle valg basert på ressurser, relevans og tid. En enkelt redaksjon velger bort en sak — men andre dekker den. Ikke systematisk, ikke problematisk.

(b) Strukturell taushet
Simultant ignorert

Alle store norske medier ignorerer den samme saken i samme tidsvindu. Ikke én, ikke to — alle. Det er dette vi gransker. Det er dette som krever en forklaring.

02

Metodologi

Internasjonal referanse

Vi sammenligner norsk dekning mot et referansepanel av internasjonale redaksjoner:

BBC Reuters AP Der Spiegel The Guardian Le Monde

72-timers vindu

Tidsvinduet starter når saken bryter internasjonalt — altså når minst tre av referansemedienes RSS-feeds publiserer om emnet.

Vi gir norske medier 72 timer til å reagere.

Norske medier vi følger

Sak regnes som «ignorert» hvis null av seks store norske redaksjoner dekker den innen tidsvinduet:

NRK VG Aftenposten Dagbladet TV 2 Dagsavisen

Kategorier vi tracker

  • EU/EØS-politikk
  • Internasjonal økonomi
  • NATO og forsvarsbudsjettering
  • Internasjonal bistand og NGO
  • Tech-regulering (DSA, AI Act)
  • Klima og miljøjus
Terskel for «ignorert»: En sak registreres som systematisk ignorert dersom 0 av 6 store norske redaksjoner har publisert om emnet innen 72 timer etter at saken brøt internasjonalt. Vi logger alle slike tilfeller, datostemplet og kildelenket.
03

Eksempel-kategorier vi vil tracke

Epstein-dokumenter og internasjonale koblinger
Høy

De offentliggjorte Epstein-dokumentene inneholder navn på personer med kjente norske og nordiske tilknytninger. Hva er norske nyhetsmediers faktiske dekning sammenlignet med internasjonal dekning av de samme dokumentene?

Spesifikke spørsmål:
Hvilke norske medier omtalte dokumentslippen i det hele tatt?
Ble nordiske navn nevnt, eller ble de utelatt i norsk dekning?
Tidsforskjell mellom internasjonal og norsk publisering?
EU-direktiver via EØS som direkte påvirker norsk lov
Høy

Norge er ikke EU-medlem, men EØS-avtalen betyr at store deler av EU-lovgivningen automatisk implementeres i norsk rett. Disse prosessene er sjelden gjenstand for norsk mediedekning — selv når de er politisk kontroversielle i EU.

Eksempler å følge:
AI Act — implementering og norsk posisjon
DSA og platformansvar for norske selskaper
Energimarkedsdirektiver og kraftpriskonsekvenser
NATO-budsjettpolitikk og norsk forsvarsposisjon
Middels

Norges posisjon i NATO-budsjettprosesser dekkes ofte med generelle nyhetsartikler. Men internasjonale medier rapporterer regelmessig om interne NATO-diskusjoner der norske bidrag og posisjoner er sentrale — uten at dette reflekteres i norsk dekning.

Spesifikke spørsmål:
Prosent av BNP til forsvar — norsk vs. alliert forventning
Internasjonale vurderinger av norsk militær kapasitet
Nordisk forsvarssamarbeid i internasjonale forum
Internasjonale undersøkelser av organisasjoner Norge støtter
Middels

Norge er en stor bistandsyter. Internasjonale medier gransker jevnlig organisasjoner som mottar norske bistandsmidler — korrupsjonsanklager, misbruk av midler, styreproblemer. Disse sakene havner sjelden i norske medier.

Eksempler å følge:
Internasjonale granskinger av UNRWA
Korrupsjonssaker i land med norsk bistand
Revisjonsrapporter om Norad-støttede programmer
Tech-regulering og norske selskaper
Standard

Internasjonale reguleringsvedtak — særlig fra EU-kommisjonen og britiske CMA — påvirker norske tech-selskaper direkte. Disse prosessene rapporteres grundig internasjonalt, men går sjelden inn i norsk mediedekning.

Eksempler å følge:
Regulatoriske avgjørelser som berører Telenor, Opera, Kahoot
GDPR-håndhevelse mot norske virksomheter
AI Act-implementering og norske plattformer
Klima og miljøjus — internasjonale søksmål
Standard

Internasjonale klimasøksmål og miljørettsavgjørelser som direkte siterer norsk olje- og gasspolitikk rapporteres ofte bare fragmentarisk i norske medier — selv når Norge er saksøkt part.

Eksempler å følge:
Internasjonale kommentarer til norsk oljepolitikk
Klimasøksmål mot den norske stat (internasjonal dekning)
IPCC-rapporter og norsk implementeringsdebatt
Eksempel under analyse

Epstein-dokumentene: et case-studie i norsk medietaushet?

I januar 2024 ble tusenvis av tidligere forseglade rettsdokumenter i Jeffrey Epstein-saken offentliggjort av en føderal domstol i New York. Dokumentene ble vidt dekket av BBC, Reuters, AP, The Guardian og Der Spiegel — og inneholdt navn på en rekke kjente personer.

Norske medier omtalte saken, men i hvilken grad? Ble eventuelle nordiske koblinger nevnt eksplisitt? Var det en tidsforsinkelse? Og ble oppfølgingsrapporteringen — som fortsatte i internasjonale medier i uker etterpå — gitt tilsvarende plass i norske redaksjoner?

Dette er typen sammenligning vi vil gjennomføre systematisk: ikke for å drive sensasjonalisme, men for å kartlegge om det eksisterer et mønster i hvilke deler av internasjonale saker som filtreres vekk i norsk oversettelse.

Merk: Dette er et planlagt analyseprosjekt. Vi har ikke konkludert med at det foreligger en blindsone — vi har identifisert det som et testverdig spørsmål. Konklusjoner publiseres kun etter datainnsamling.

04

Status og fremdrift

Feb 2026
RSS-infrastruktur etablert
RSS-scanning er satt opp for norske og internasjonale medier. Automatisk innhøsting av artikkelmetadata (tittel, publiseringstidspunkt, URL) kjører kontinuerlig.
Feb–Mar 2026
Sammenligningsverktøy under bygging
Vi bygger logikken for å matche internasjonale saker mot norsk dekning basert på emnelikhet og tidsvindu. Krever embeddings og semantisk matching — ikke bare nøkkelordssøk.
Mar 2026
Pilotanalyse: én uke med data
Første test: manuell gjennomgang av én ukes internasjonal dekning mot norsk dekning. Justerer metodologi basert på funn. Resultatene publiseres åpent.
Q1 2026
Første offentlige rapport
Data-drevet rapport med de første tallene: antall saker, kategorier, eventuelle mønstre. Publiseres på denne siden med kildelenker og metodebeskrivelse.
Løpende
Live «ignorert»-feed
Etter at verktøyene er validert, publiserer vi en løpende feed som automatisk oppdateres når en sak passerer 72-timersindikatoren uten norsk dekning.
RSS-scanning
Aktiv — 30+ feeds
Artikkelindeksering
Aktiv — pgvector
Emnekobling
Under bygging
72t-monitor
Under bygging
Live «ignorert»-feed
Planlagt Q2 2026
Kvartalsvise rapporter
Planlagt Q2 2026

Metodetransparens: All metodologi og all kode bak dette prosjektet er offentlig tilgjengelig. Vi ønsker at andre — journalister, forskere, publikum — skal kunne etterprøve og kritisere fremgangsmåten vår. Metodikken er ikke ferdig: den vil oppdateres etter hvert som vi lærer hva som faktisk fungerer.

Har du tips om saker som burde vært dekket i Norge, men ikke ble det? Eller kommentarer til metoden? Send til [email protected].