En pressemeldingsdrevet «nyhetsartikkel» ser ut som journalistikk, men er i realiteten betalt kommunikasjon uten redaksjonell prosess. Leseren vet ikke forskjellen. Vi bygger et verktøy for å finne dem systematisk.
Norske medieredaksjoner er under press. Færre journalister skal produsere mer innhold på kortere tid. Resultatet er at pressemeldinger fra bedrifter, organisasjoner og offentlige etater publiseres tilnærmet ubearbeidet — med redaksjonell byline, uten at leseren varsles.
Dette er ikke alltid bevisst villeding. Tidspresset er reelt. Men konsekvensen er den samme: avsenderen av pressemeldingen bestemmer agendaen, velger kilden, og definerer sannheten — mens redaksjonen låner ut sin troverdighet til budskapet.
PR-byråer og kommunikasjonsavdelinger vet dette. Mange skriver pressemeldinger som er formatert nøyaktig som nyhetsartikler — komplett med sitater, ingress og mellomtitler. Målet er å minimere arbeidet for travle journalister og maksimere sjansen for at budskapet trykkes uendret.
Vi ønsker å kvantifisere dette fenomenet — ikke for å anklage enkeltjournalister, men for å synliggjøre strukturelle mønstre på redaksjonsnivå.
Et pressemeldings-basert «nyhetsoppslag» kjennetegnes vanligvis av en kombinasjon av disse fire faktorene. Jo flere som er til stede, jo lavere er den redaksjonelle merverdien.
Vi vil sammenligne publiserte nyhetsartikler mot pressemeldinger fra disse fire primærkildene. Dekning er ulik: kommersielle PR-tjenester har bredere treff i næringslivsdekning, mens offentlige kilder er relevante for politisk journalistikk.
Slik vil vi sammenligne en pressemelding med den tilhørende nyhetsartikkelen. Identiske eller tilnærmet identiske passasjer markeres i gult. Tekst som er lagt til av journalisten — intervjusvar, kontekst, kritisk perspektiv — markeres i grønt. Høy andel gult, lav andel grønt = lav redaksjonell merverdi.
Selskapet ByggeNorge AS melder i dag om rekordresultater for tredje kvartal 2025. Driftsresultatet økte med 34 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
— Vi er svært fornøyd med utviklingen og ser gode utsikter fremover, sier administrerende direktør Kari Eksempel.
Veksten tilskrives økt aktivitet i boligmarkedet og effektivisering av driften.
ByggeNorge AS melder om rekordresultater for tredje kvartal 2025. Driftsresultatet økte med 34 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.
— Vi er svært fornøyd med utviklingen og ser gode utsikter fremover, sier administrerende direktør Kari Eksempel.
Veksten tilskrives økt aktivitet i boligmarkedet og effektivisering av driften. Bransjens totalvekst var ifølge SSB på 12 prosent i samme periode.
I eksempelet over er tekstlikheten svært høy, men journalisten har lagt til ett faktum fra SSB. Det løfter kvaliteten marginalt — men artikkelen er fortsatt i sin helhet drevet av avsenderens premisser, med én kilde og ingen kritiske spørsmål til tallene.
Vår skåring vil ta hensyn til både tekstlikhet (automatisk) og kildebredde (semiautomatisk). Det endelige vurderingen krever alltid menneskelig kvalitetskontroll før publisering.
Vi navngir ingen redaksjon før vi har et statistisk holdbart datagrunnlag. Enkelttilfeller beviser ingenting. Mønstre gjør det.
Rangeringen vil basere seg på minimum 90 dagers data, med minst 200 sammenlignbare artikkel-pressemelding-par per redaksjon. Under det nivået er tilfeldigheter en for stor feilkilde.
Det tekniske verktøyet for tekstsammenligning bygges nå. Her er nåværende fremdrift:
Denne siden oppdateres etter hvert som verktøyet ferdigstilles og data samles inn. Første planlagte publisering av faktiske funn er tidligst i Q2 2026.